Europa på skinner

Bloggen er proppfull av artige reisebrev, og jeg er sliten som få etter den høyst intensive togingen hjem fra Praha. Vi har hatt en ytterst innholdsrik og gøyal tur, med høydepunkter på rekke og rad (bare titt opp på ‘DONE THAT’ i menyen).

Om du først har funnet frem til siden nå, vil det kanskje være en idé å få med seg gangen i det hele og begynne med vårt første reisebrev. Og glem for all del ikke å lese kommentarene den trofaste brevduen vår har kommet med i løpet av turen. Der kan du finne et og annet gullkorn ;) Den lille infosiden vi har laget om selve bloggen, turen og reisefølget, kan også være kjekk å ha lest før du blir med oss på reisen…

Men NÅ har jeg en prosjektrapport å skrive - og det litt brennkvikt. Og bare spar duen for trim hva angår lykkeønskninger. Null tid til å lese dem før innlevering uansett!

Sjalabais.

Vet ikke helt om jeg burde ytre meg her noensinne igjen, slik behandling som jeg har fått her inne! Jaja. Tenkte bare jeg skulle si takk for turen. Til tross for at jeg er blitt utdritt her på alle mulige måter, har jo turen alt i alt vært ..innholdsrik..? Og er ganske sikker på at reisekameratene mine er gode på bunnen.

Nå sitter Kristin og jeg og venter på toget hjem til Bergen. Kristin er så stresset som jeg aldri før har sett henne - hun har jo fremdeles igjen å skrive rapporten om dette prosjektet. En rapport som altså skal leveres I MORGEN kl.14.00. Og det hun trenger aller mest akkurat nå er vel heller søvn enn akademisk skriving… Vel, vel. Jeg vet hun takler det uansett.

Vi lunsjet på gresset utenfor Domkirken i sted, og Fredrik, kjæresten til Kristin som bor her i Oslo, var og hilste på oss i en liten time. Han klarte å roe henne ned for en stund, i alle fall!

Men nå går toget vårt hvert øyeblikk. Og selv om tog er stas, håper jeg dette blir det siste for en stund fremover ;)

Praha hadde virkelig potensiale, men vi var så slitne - og én av oss var jo som sagt spesielt dårlig, så det ble med en eneste overnatting. Vi begynner å savne Norge. Som Kristin så fint sa det: “Kan ikke Norge bare foreslå ostehøvel til alle de andre landene?”

Her er et lite knippe Prahabilder - så det er dokumentert at vi har vært der:

På Karlsbroen fant vi en mann som faktisk KAN spille på banjoen sin…

Nå er vi stuck i Nürnberg av alle steder. Klokka er 03.20 og vi er dødtrøtte. Men aldri om vi får lov til å så mye som blunde et øye på benken her inne, for mannen du ser i rød alpelue har sagt så. Visstnok. Om den slitne tysken til Kristin er til å stole på, da. Tsjekkere er i alle fall IKKE til å stole på. Før vi satte oss på toget i Praha, var vi sugne på å sikre oss billetter hele veien hjem. Duden i billetluka insisterte på at det ikke var nødvendig, og dytta oss bokstavelig talt bort fra luka da han følte han hadde gjort sitt for dagen. Men her i Nürnberg stoppet togingen vår plutselig opp, da det var fult på toget til Hamburg. Dermed har vi hengt her på en benk siden kl.02.00, og strevd for å se respektable og våkne ut for at alpelua ikke skal kaste oss ut herfra.

For øvrig er det kanskje like greit, da det har “løsnet” for det ene gruppemedlemmet vårt. Og toaletter på stillestående grunn er gjerne å foretrekke i en sådan situasjon, kan jeg tenke meg… Jeg er blitt nødt til å trekke inn på en internettcafé for å holde meg i arbeid, så jeg ikke sovner tvert. Og det finnes faktisk hyggelige tyskere og - slike som jobber nattevakt, lager kaffe til halvsovende railere på benk, og hjelper dem å tolke alpeluemenn. Slikt må berømmes, ja. Tre kaffeengler til venstre.

Om fire timer er vi imidlertid på skinner igjen. Og da skal det så definitivt gå strake veien hjem, ja. Plent.