Jeg kommer fra et møblert hjem. Et hjem fylt med bÃ¥de piano og tidligere nevnte pedagogisk riktige leker, og der alle var samlet rundt middagsbordet klokka fem hver dag. Hva vi skulle sette pÃ¥ bordet nÃ¥r middagstid nærmet seg var imidlertid like uvisst som i enhver annen barnefamilie der foreldrene har annet Ã¥ gjøre pÃ¥ dagtid enn menyplanlegging. Allikevel, før menyen var vedtatt over hodet, ljomet det gjennom etasjene (Ja, ljomet – man er da barn av ekte bergensere!):
De kokte potetene var altså gitt, uavhengig av tilgjengelige råvarer og annet tilbehør. Gitt var også da at sannsynligheten for pasta, pizza og taco og annet digg gikk drastisk ned til fordel for mer potetvennlige saker som fiskegrateng og kjøttpudding.
Man tar kanskje med seg en del vaner og uvaner hjemmefra nÃ¥r man flytter for seg selv. Det foregÃ¥r akkurat like lite gjærbakst, like mye hybelkaninoppdrett, og like mye tedrikking i min ringe bolig som det gjør hos mitt opphav. Men poteter ser det ut til at jeg har fÃ¥tt nok av, selv om jeg gjør et spedt forsøk pÃ¥ Ã¥ holde tradisjonen ved like nÃ¥ og da. Det siste forsøket pÃ¥ potetfronten mÃ¥ imidlertid være en stund siden, med tanke pÃ¥ hva som plutselig møtte meg i kjøleskapsskuffen…
Italienerne har bestemt seg for Ã¥ gjøre noe med dette nÃ¥ – med kraftig drahjelp fra en ivrig engasjert, snart 60 Ã¥r gammel bølle ved navn Beppe Grillo. Beppe Grillo er italienernes egne ‘Michael Moore’ – en komiker, satiriker, skuespiller, økonom og blogger av Italias desidert største blogg: 
Og bytte var ikke et tilfeldig valgt ord i denne sammenheng. For denne vaskemaskinen er ikke nÃ¥dig. Jeg har hørt om maskiner som krymper klær til dukkestørrelser. Jeg har ogsÃ¥ hørt om disse sokkeetende maskinversjonene – selv om jeg ikke helt kan forstÃ¥ hvem som har slik orden skittentøyshaugen at de kan sverge pÃ¥ at bÃ¥de sokk 1 og dens makker, sokk 2, garantert har fulgt med inn i samme vaskeprogram. Min teori er at sokk 2 ligger og koser seg pÃ¥ bunnen av skittentøyskurven og gror mose mens sokk 1 fÃ¥r OMO-behandling. 
Det har altsÃ¥ foregÃ¥tt en del delurking i det siste. Jeg er blant annet blitt kontaktet av hun som kanskje husker meg aller best for at vi lekte med klinkekuler, sang Kaptein Sabeltann- og Jannicke 2-sanger* og løp rundt i stygge glinsende sykkelshortser pÃ¥ plenen mens den enes eller andres mor blandet perfekt husholdningssaft til digge, nystekte vafler… 
Jeg deler vaskemaskin med nærmeste nabo. Han eier, men da den står så vakkert til i vår felles kjeller, får jeg lov å røre den sånn dann og vann. Eller faktisk så får jeg lov å bruke den 5/7 av tiden da han har to faste vaskedager i uka. 