Archive for the ‘Sprell’ Category

Test poll

tirsdag, august 25th, 2015

Sailorine at Palace Grill

mandag, september 22nd, 2008

Beautiful.

«Facebook» for Norwegian doctors

fredag, september 19th, 2008

Legeforeningen. Min side. My Page. The Norwegian Medical Association.

The Norwegian Medical Association (Den norske legeforening) launched an extranet for all the doctors in Norway recently called ‘Min side’ (My page). The solution is a personalized site where the doctors can…

  • get access to information regarding their membership in the association
  • get information about rules and regulations regarding their work situation
  • get updated news within their field from different sources
  • maintain their own profile
  • discuss professional issues with each other

My company, Logica, has worked together with the Norwegian Medical Association for quite some time to develop this solution. I have been involved in the project as an interaction designer/information architect – and it has been a very interesting and fun project to be a part of.

The concept and the solution in itself has already been tested by a bunch of doctors from different fields through an interactive prototype. But the real test of a community happens when the real users enter. On Monday the association will send out usernames and passwords to all their members, and I am excited to follow the activity in the community the coming months.

At Rygge Airport

søndag, september 7th, 2008

My parents and I are stuck at Rygge Airport after a weekend in Bergen because the battery of my dad’s car is flat. A guy is fixing it right now though. Apart from this, and apart from the fact that I have got the flu, the weekend has been perfect. My cousin Erik and lovely Ingse are now husband and wife:

This is the very first wedding I have attended, and it was just wonderful to celebrate their big day with them, family and friends – in sunny Bergen.

I enjoyed the evening in a beautiful dress I borrowed from a friend. (Thank you so much, Randi!) It is just typical that when I was willing to spend some money on a nice outfit, I found absolutely nothing I wanted in the stores. Next time I will try out eBay (like I mentioned earlier) even though I find it scary to buy clothes without trying them on.

My mom bought a nice orange dress for this occasion that I might borrow in the future. Here we both are in the restroom before the wedding dinner:

Lovely new iPhone that keeps me busy when in cold airport garage waiting for car to be fixed to the bottom right. Yay!

To the mixtape: The Quiz

tirsdag, juli 1st, 2008

Hello Saferide

Track #3: The Quiz – Hello Saferide
Listen to it on MySpace!

I am very happy these days. I just love summertime, my wonderful friends, my smart and eager colleagues, my caring family, and …my precious appartment. I really enjoy being alone in it, just reading, drinking tea, dancing in the living room. And I can take care of myself – most of the time.

As of today, I can even cut the grass in my garden all on my own! My dad finally gave in. He drove by my flat and swapped the scary, gas-powered lawn mower he once insisted was perfect for me, with a small, manual one.

Lawn mowers battling

The beauty and the beast

Before dad was willing to do the switch, he had to prove to me that the gas-powered lawn mower actually works. It took him 10 minutes, and a huge amount of wrestling to «prove» his point… In the meantime I was halfway finished mowing the lawn with the cutie in the background.

So. Point being: I don’t really need a guy for anything. I can manage on my own (now that I have a manual lawn mower, anyway ;). I miss the feelings that the song ‘The Quiz’ portrays, though:

The Quiz
by Hello Saferide

You look nice alright
and I like the way you nod after everything I say
like it actually means something
to you

And I like your record collection
Townes and Jens with a hint of Rickie Lee
And you’ve cleaned up the bathroom, made a really nice soup
but a bit too much sci-fi in your shelf with DVDs

But there’s some things you need to know about me:
I’m weak right now, real weak right now
I need proof before I dare to open this heart
so I prepared a quiz for you:

Would you freak out if I said I liked you?
Do you walk the line?
Is your IQ higher than your neighbour’s?
And is it very much higher than mine?

Can you sleep when I grind my teeth?
Do you look away if I slob when I eat?
Will you let me be myself?
Can you at all times wear socks?
because I’m still scared of feet

Do you talk in the middle of Seinfeld?
Do you read more than two books a month?
Do you get racist or sexist when you’ve had a few?
Is it fine if I make more money than you?

Have you slept with any people I work with?
Is there anyone you’d rather wish I’d be?
Do you still keep pictures of old girlfriends?
Are they prettier than me?

And if I’d fall, would you pick me up?
If I fall, will you pick me up?

The very beginning of something new. Curiousity, vulnerability and hope.

Check out the song on YouTube.

Bug protection gone wrong

søndag, juni 8th, 2008

Moth attack

The weather has been incredible the last month here in Bergen. I have been wearing my 20 DKK over-sized sunglasses a lot lately, even though I actually hate wearing sunglasses. I have even been using them at night to keep the bugs away when biking. But a moth with cruel intentions made me realise that sunglasses for bug protection is a very bad idea…

While I was biking home recently, a moth flew in behind the glass. Trapped inside the glass, it attacked my eye over and over. I was so shocked and distracted that I just fell over!

Yes, I completely see the irony in this event and my oh so clever bug protection theory. I try to laugh of the whole episode. But I also try to sit straight, and it kind of hurts. I am so badly bruised that I probably should avoid wearing a bikini for a month or so. Good thing that I am leaving this casual student/BBQ/park/swim life style any minute now to go back to work at the Logica office – all covered up in appropriate office outfits. No bikes or sunglasses are needed there :)

Meet my nephew

lørdag, mai 10th, 2008

Meet my nephew

This here pig is my nephew. His name is Finn, and he is a handsome piece of meat. He is also very polite – he attended my barbecue even though he is scared of sitting in cars. I guess his parents calmed his squeaking sounds down when driving by telling the tale of my lovely garden with large amounts of delicious grass to eat. My neighbours and I were more than happy to have him over. He can’t come here too often, though. My garden is like a never ending meal, and we want no fat pig. We want cute little nephew pig. Yes we do.

More photos of my cute little nephew pig.

Year 2004

torsdag, april 24th, 2008

Year 2004
…was the year to be a tourist in my own city.

Year 2004
…was the year to love Magnet.

Year 2004
…was the year to take the glass elevator to the top of Oslo’s highest building. And the year to wear glasses.

Year 2004
…was the year to learn Italian. Begin to learn, that is.

Year 2004
…was the year to have this view for a couple of months. (Borgo Pinti, Florence)

Year 2004
…was the year to choose between sleeping on a bench and hitchhiking.

Year 2004
…was the year to be locked in to my room while really having to pee.

Year 2004
…was the year to be a vegetarian involuntarily, learning about chickpeas and fennel.

Year 2004
…was the year to get bad excuses for stolen salt.

Year 2004
…was the year to see Non Ti Muovere (Don’t Move) at the cinema without subtitles.

Year 2004
…was the year to play kubb.

Year 2004
…was the year to move to Bergen.

Year 2004
…was the year to row a boat.

Year 2004
…was the year to eat a lot of Chaos pasta at Café Chaos, until I learned to make it myself.

Year 2004
…was the year to hang out with Ylva and David a lot.

Year 2004
…was the year to see these fellas everywhere.

Year 2004
…was the year to learn oral Italian in a week from two cats and their lovely owner in Modena.

Year 2004 was also the year when I got my beloved Pentax camera (R.I.P.) and started documenting everything. I got the idea for this nostalgia from the nice and inspirational blog Smosch.com by Sandra, and she probably got a nice camera way back in the year 2000.

Syk pike

lørdag, mars 8th, 2008

Jeg er syk, men ikke fullt så syk som i går. I går brukte jeg dagen på å vekselvis fryse under dynen med mengder av klær på, for så å kaste av meg klissvåte, utsvettede trøyer i ekstreme hetetokter. Innimellom dette tok jeg turer på toalettet med ambisjoner om delvis å vaske det (da jeg er enda ikke har fått gulet ut min jobb på kollektivets vaskeliste), og delvis for å forsøke å la den lille mengden mat jeg har fortært komme opp igjen. Jeg lyktes hverken med det ene eller andre.

Syk pike av Christian Krohg

Vel har jeg ikke tuberkolose, men smertenivÃ¥et er sikkert ikke langt unna…
Syk pike, et maleri av Christian Krohg fra 1881

Innimellom ovennevnte strabaser, kunne jeg ta meg tid til Ã¥ la mine feberaktige øyne streife over det lille biblioteket jeg har over sengen min. Med tanke pÃ¥ at jeg ikke gadd dra mine egne bøker over fjellet, sÃ¥ er det følgelig min utleier Kjartan sin boksamling. Det er særdeles forfriskende Ã¥ ha sÃ¥ mange uleste bøker sÃ¥ nært. Et visst sammenfall i smak nÃ¥r det gjelder fagbøker har vi jo – ikke overraskende med tanke pÃ¥ at vi studerte sammen. I denne tilstanden er ikke bøker om web standarder og SQL første pri uansett.

I dag er jeg hakket bedre enn i gÃ¥r, og orker dermed ta bøkene i nærmere øyesyn. Jeg har gitt Are Kalvø sin Syden en 50 siders sjanse, men den ble litt vel repeterende. Eller sÃ¥ er jeg bare ikke charterfeberhumør akkurat nÃ¥? Litt skuffende imidlertid, siden jeg gjerne hører pÃ¥ Hallo i uken og er veldig fan av Dagsavisens spalte Kalvøkaden. Jeg tok takskifte, og plukket opp Douglas Adams bok En bedrøvet laks (org. The Salmon of Doubt). Adams er nok mest kjent for serien The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, men gjorde mye annet før han døde altfor tidlig i 2001. Boken jeg har tatt for meg er en samling av diverse skriblerier fra maskinen hans, som hans etterlatte har sydd sammen til en utgivelse etter hans bortgang.

Fantastisk bra og morsomt skrevet, men jeg er på ingen måte ferdig ennå. Det som stikker kjepper i hjulene for meg nå, er imidlertid noe helt annet enn bokkvaliteten. Jeg mestrer rett og slett ikke kunsten å lese på sengen. Etter et par små minutter i en stilling som funker tålelig, befinner jeg meg plutselig med krum nakke og halveis på rygg med overmadrassen forflyttet centimetre lenger ned i sengen. Ikke spesielt behagelig for en allerede feberøm kropp. Jeg har to puter og en enorm viljestyrke til å fikse problemet med. Noen forslag? Jeg vet både Gerd-Liv og eks-sambo Marit er i samme båt for tiden. Hvis Gerd-Liv kan skrive under sykdom, har hun sikkert leseteknikken innabords også!

På jakt etter illustrasjonsbilder til denne posten, innså jeg at Christian Krohg satt på en mulig løsning gjennom sitt maleri Syk pike. Om noen har en slik fin stol å avse, er jeg evig takknemlig.

Selvdisiplin og vonde drømmer

onsdag, februar 13th, 2008

Klokka er 04.30, og jeg er veldig våken. Jeg har nemlig nesten hatt et mareritt. Og dette er mitt andre nestenmareritt på rad.

Nestenmareritt 1
I går natt drømte jeg at jeg nesten hadde glemt en tannlegetime, og fikk veldig dårlig tid til å komme meg på plass i tannlegestolen. Jeg hastet selvfølgelig i retning tannlegekontoret med det samme jeg kom på at jeg hadde time. Problemet var at jeg hele tiden handlet mot min egen vilje ved å for eksempel ikke gå av på det busstoppet jeg visste var det riktige. Flere stopp forbi det riktige klarte jeg endelig å få stumpen av bussen, for så å vente på en ny buss i motsatt retning. Mens jeg stod der passe forbannet på min egen udugelighet, fikk jeg selvfølgelig for meg at jeg kunne begynne å gå fra holdeplass til holdeplass mens jeg ventet på en ny buss. Alle vet at det er en fantastisk dårlig idé, da bussen sevfølgelig vil ende med å kjøre forbi deg når du er akkurat passe langt nok fra en holdeplass til at hysterisk løping ikke kommer på tale. Det vil si, det kommer alltid på tale å gjøre et forsøk, men det er som regel dømt til å mislykkes. Så også i mitt nestenmareritt.

Jeg var vel allerede blitt en drøy time forsinket til timen og gruet meg maks til hva jeg skulle si til kjære Sigfred, min trofaste reggistannlege gjennom mange år. Om jeg noen gang ville komme til å ankomme hans tannlegestol er heller uvisst. Jeg våknet nemlig utsvettet og totalforvirret lenge før den tid. For jeg hadde vel jaggu ingen grunn til å ha dårlig samvittighet overfor Sigfred? Var det ikke egentlig slik at han skulle ha dårlig samvittighet overfor meg? Det var han som lot masse metall bli igjen i munnen min for flere år siden, for så å flytte til Spania uten å si behørig farvel.

Jeg forteller om min egen udugelighet i drømmeland til mamma over telefonen. «Er du sikker pÃ¥ at det ikke er en tannlegetime du har glemt, da?» sier mamma og prøver Ã¥ være lur og behjelpelig pÃ¥ samme tid – som om ikke jeg hadde vurdert den muligheten før. Men nei. Da Sigfred dro til Spania uten en lyd, skaffet jeg meg sporenstreks en ny tannlege som, trofast, innkaller meg hver eneste høst, og som for lengst har fjernet alle spor av metall i munnhulen.

Etter litt om og men ble vi enige om at det er min nyvunne frihet som student som kommer til syne i drømmen. Denne friheten gjør at jeg kan vÃ¥kne av et slikt nestenmareritt og tenke «Stakkars meg. Løpt etter bussen og stresset i hele natt? Da fortjener jeg definitivt et par ekstra timer pÃ¥ puten.» Og sÃ¥ ender jeg med Ã¥ være pÃ¥ lesesalen nærmere kl.12, med en sÃ¥nn passe dÃ¥rlig samvittighet fordi kroppen min ikke lystrer mine mest fornuftige tanker til enhver tid.

Nestenmareritt 2
Eks-sambo Jenni til meg: «Eh, Kristin? Du vet at [eks-sambo] Marit hadde bursdag nÃ¥ nettopp?» Hæ? HÆ? NÃ¥ som endelig Facebook holder styr pÃ¥ bursdagene for meg, sÃ¥ skal vel ikke slike ting kunne skje? (Det vil si, det skjedde med pappa, men han kan takke seg selv nÃ¥r han ikke er pÃ¥ Facebook, ikke sant?)

Det er noen som ikke annonserer bursdagen sin, men som feirer den i det stille, og som samtidig bruker dagen som den ultimate testen pÃ¥ hvem som er de virkelige vennene sine. Er Marit en slik en? Ã…h, herregud. Sendte ikke jeg en litt sÃ¥nn lett svada-SMS til Marit her om dagen? Var det pÃ¥ bursdagen hennes – mottatt midt blant knallhyggelige bursdags-SMSer fra de virkelige vennene hennes? Og var ikke Marit og jeg i butikken for litt siden for Ã¥ handle middag, da hun plutselig stod med en sÃ¥nn ‘Boller pÃ¥ 1-2-3′-pakke i hendene? Jeg: «Hva skal du med den? Har ikke vi akkurat fortært store mengder fastelavnsboller?» Marit: «Det er litt koselig Ã¥ ta med seg boller sÃ¥nn innimellom!» Joa. Jeg vil vel egentlig aldri helt forstÃ¥ hva folk skal med gjærbakst, da jeg ikke mestrer kunsten selv. Men NÃ… faller altsÃ¥ brikkene pÃ¥ plass. Marit har tatt Ã¥rets lakmustest, skilt klinten fra hveten, og jeg er definitivt ikke hvete. Jeg er derimot en ufattelig dÃ¥rlig venn.

Jeg våkner, fast bestemt på at jeg skal klare å bli Marit sin hvete igjen. Men jeg var nesten sikker på at Marit hadde bursdag om høsten en gang? Sånn rundt samme tid som innkallingen til tannlegen kommer? Facebook er en venn i nøden og bekrefter min mistanke. Det er vedtatt: jeg er ikke ekkel klint!

SÃ¥ hva betyr disse slitsomme nestenmarerittene? Er det noe annet jeg har glemt? Eller er det rett og slett slik at jeg mÃ¥ snu trenden ved Ã¥ lytte mer til fornuften enn til følelsene og den Ã¥h-sÃ¥-trøtte kroppen? Vil jeg da bevise for meg selv at jeg har kontroll? Men har jeg ikke egentlig full kontroll allerede – selv om jeg ikke leser plent fra 8 til 16 hver dag?

Aaron Swartz har noen fornuftige tanker om det Ã¥ fÃ¥ mest mulig ut av livet sitt i artikkelen: HOWTO: Be more productive. Han tar livet av en del myter: «that time is fungible, that focusing is good, that bribing yourself is effective, that hard work is unpleasant, that procrastinating is unnatural». Selv om det Ã¥ lese og ta sit-ups samtidig blir litt i overkant etter min smak, har han en del gode poenger. Han mener at det Ã¥ lytte til kroppen sin er viktig. Sov, spis, ta pauser. (Den har vi hørt før!) Men hardt arbeid er ogsÃ¥ en del av det Ã¥ lytte til kroppen sin, ifølge Swartz. Arbeid kan og bør være gøy, og dermed er det ikke noe som gÃ¥r i mot dine naturlige tilbøyeligheter – slik vi er opplært til Ã¥ tenke.

«The secret to getting yourself to do something is not to convince yourself you have to do it, but to convince yourself that it’s fun. And if it isn’t, then you need to make it fun.»
Aaron Swartz i HOWTO: Be more productive

Det er egentlig sÃ¥re enkelt. Jeg tror dessuten jeg har fÃ¥tt det til i studiesammenheng dette semesteret. Jeg sover, spiser og tar pauser nÃ¥r det er behov for det, og ellers lar jeg studiene gjennomsyre det aller meste jeg gjør i vÃ¥ken tilstand – fordi det er gøy. SÃ¥ hva skal jeg med disse nestenmarerittene da?