DietroVetro.com

Dette blir en småforsinket hyllest til min kjære mor som fylte 50 på torsdag. Da hodet mitt var fylt av telebutikkhat i går, måtte denne posten rett og slett utsettes til humøret kom på plass igjen. Ikke det at mamma får sett hyllesten ennå uansett. Hun menger seg nemlig med Statsraaden, og planlegger å fortsette med det et par dager til.

Men før hun fikk nærkontakt med nevnte statsraad, var det stor stas med bursdagmiddag her i Bergen. Mor, dasslokket(!) og søster har nemlig vært en svipptur innom byen. Middag var herlig, men stampbading kanskje hakket artigere :)

17.mai 2005 tilbrakte jeg i Bergen med han derre nye kjæresten min, Fredrik, og en haug med mennesker jeg forhÃ¥pentligvis vil klare Ã¥ huske navnene pÃ¥ sÃ¥nn etter hvert… For nÃ¥ fÃ¥r samlebetegnelsen ‘familien til Fredrik’ duge ;)

Bergen sentrum var ikke stedet for feiring av denne dagen… Nei, vi gjorde som tusener av andre – vaset rundt pÃ¥ Gamlehaugen i overskyet, sol, regn, overskyet, sol, sol, sol(!!!), mens vi ble underholdt av…



…folkedansende, bunadspromoterende barn fra Paradis barneskole,



…avdød statsminister med ustabil bart



…og hans crew fra Hop ungdomsskoles teatergruppe,



…nÃ¥levende statsrÃ¥d med “det utvidede norskbegrep” som fanesak, og som dessuten mer enn gjerne vil jobbe for at Bergen blir Norges hovedstad,



…og en ordfører som vet Ã¥ vifte med flagget (og Ã¥ legge til moms).


Men det hele startet ved Edward Griegs hjem pÃ¥ Troldhaugen tidligere pÃ¥ dagen. Det var her Michelsen (a.k.a. Fredriks bror Gustav) møtte pressen etter oppstandelsen, og det var her han klatret opp i vognen som skulle føre ham og Erna Solberg til hans hjem – Gamlehaugen. Dvs. nær 1,5 times chat mellom 15-Ã¥ring og statsrÃ¥den. All respekt til Gustav!






Da noen av oss var litt for late til å vandre med toget til Gamlehaugen, og valgte nymotens transportmidler i stedet, fikk vi litt tid til å se oss rundt på Troldhaugen først. Nasjonalromantikken simpelthen boblet i oss da vi spaserte rundt på historisk grunn, og Pentaxen fikk kjørt seg..



Dessuten fikk vi tatt det obligatoriske “Se mamma! Kristin klarer Ã¥ kle pÃ¥ seg bunaden HELT pÃ¥ egenhÃ¥nd(!)”-bildet:

En sørgerlig lørdagskveld for snart 2 mÃ¥neder siden stod plutselig ikke min urtøffe sykkel der jeg hadde plassert den. Det ble grining, det ble fylleringing, det ble stygge hevntanker, det ble arrangert heftige leteaksjoner, og sÃ¥…ble det enda mer grining… Etter noen dager mÃ¥tte jeg imidlertid innse at min blÃ¥ loppissykkel, type Diamant, var tapt for godt. Og siden den tid har jeg ankommet for sent til alle mine avtaler – rødsprengt og gjennomsvett etter hurtig jogg gjennom byen. Men skyld ikke pÃ¥ meg – skyld pÃ¥ de helvetes fyllefantene! De som ikke klarer Ã¥ tenke seg til at denne blÃ¥ sykkelen kan hende er et uunnværlig fremkomstmiddel med en irrasjonelt høy affeksjonsverdi for sin eier, selv om den kan likne et leketøy for dem. Hrmpf.

Og sÃ¥, pÃ¥ spasertur med han derre (i den gaten jeg selv bor i, vel Ã¥ merke!), dumper jeg plutselig borti den sykkelen jeg grÃ¥tkvalt hadde ringt ham om midt pÃ¥ natten da vi nettopp hadde truffet hverandre. Spørs om Fredrik skjønte hva tÃ¥rene var godt for nÃ¥r han nÃ¥ endelig fikk se dette rustne vraket jeg velger Ã¥ kalle en sykkel… Jaja.

Lykter er knust, harry klistremerker og tapebiter er påsatt, og den er kanskje en smule mer rusten enn jeg forlot den sist, men tilbake til sin rettmessige eier er den i alle fall kommet! Jubel i stua!!

Noen som har noe forslag til hva for en laminert beskjed jeg kan gi til fremtidige fylliker på jakt etter moro med min vakre diamant?

Mel vel! Du mÃ¥ ha en finfin dag i dag og en herlig feiring i morgen! SÃ¥ sees vi …i Italia, var det?
Glad i du ;)

Pappa er i dag blitt 4 år eldre enn bamsefar i lia. GraTuLeRer!