Archive for the ‘Hot or not’ Category

Posso guardare?

Sunday, July 23rd, 2006

Dette italienske sprÃ¥ket er ikke alltid sÃ¥ lett. Verbbøying etter personer er én ting som ikke faller seg særlig naturlig for oss nordmenn. Alle f.eks. ser i Norge – bÃ¥de jeg, du, han, hun, den, det, vi, dere og de ser. Slik er det dessverre ikke her…

Da jeg i fjor var pÃ¥ railtur i Italia forsøkte jeg Ã¥ briefe sÃ¥ mye jeg kunne med min rustne italiensk – blant annet pÃ¥ “stranden” i Riomaggiore. Det gjaldt Ã¥ verne om sine favorittsteiner pÃ¥ denne stranden – hvis ikke kunne man risikere Ã¥ bli stuck med ubehagelige og krevende solplasser grunnet en vel drøy helning pÃ¥ underlaget. Da det nærmet seg lunsjtider tuslet jeg derfor bort til nærmeste strandløve for Ã¥ høre om han kunne holde et øye med tingene vÃ¥re mens reisekompanjong Melinda og jeg skulle innta deilig bruschetta pÃ¥ nærmeste café. Jeg hadde tenkt ut den flotteste setning inni hodet, men innen jeg hadde stabret meg opp i stÃ¥ende posisjon og klart Ã¥ fÃ¥ kontakt med nevnte hønk, var den fjonge setningen som blÃ¥st bort…

Verb er stress“Posso guardare?” + beskrivende peking og veiving i retning tingene vÃ¥re, var det jeg klarte Ã¥ stotre frem. “Kan du se?”, altsÃ¥. Ingen imponerende frase, men det sÃ¥ ut til at den dugde. Ikke før jeg var vel fremme pÃ¥ caféen kom jeg pÃ¥ at posso strengt tatt ikke innebærer at du kan. Jeg spurte rett og slett hønken om jeg kunne fÃ¥ se.

Noen ganger skulle jeg imidlertid ønske at italienerne stilte meg nevnte spørsmÃ¥l: “Posso guardare?” Da skulle jeg svart et rungende “No!”. For italienere stirrer noe grusomt. Og det nytter heller ikke Ã¥ stirre tilbake for Ã¥ vise at “Haha, der tok jeg deg i det. Slutt Ã¥ glane!” og fÃ¥ glaneren til Ã¥ flakke med blikket og flaut kikke ned i bakken i stedet. Her i Italia er det nemlig ikke det minste flaut Ã¥ hvile blikket pÃ¥ andre personer i lengre tid.

For smÃ¥sjenerte nordmenn kan det føles litt ubehagelig Ã¥ bli iakttatt pÃ¥ denne mÃ¥ten. Jeg har for øvrig aldri før tenkt at Ã¥ være utlending i Norge skulle by pÃ¥ særlige problemer rent stirremessig. Giuseppe, én av mine eminente italiensklærere her nede, har studert i Norge før. Han gikk rundt i gatene i Oslo og følte seg nærmest som et spøkelse – usynlig for byens innbyggere. I Norge ser alle ned i bakken for Ã¥ ikke plage andre, bare være greie og snille. Giuseppe kunne imidlertid ønske at folk glante litt mer i hans retning…

Jeg har hørt om nordmenn som kommer hjem fra lengre opphold her nede – og som har adoptert glanesyndromet og bruker det flittig hjemme i gamlelandet inntil de blir ordentlig “akklimatisert” og “norskifisert” igjen. Kanskje en stirrekonkurranse er den ultimate “Er du italiener”-testen? Skal fremme forslaget om noen reale glanedueller for mine Romasambos. Stay tuned for rangering!

Fink

Thursday, May 4th, 2006

Tirsdag var jeg paa Thom Hell-konsert – noe som er behoerig dokumentert i mitt 2.blogghjem – Studblogg. Da konserten var en konsert under musikkfestivalen Bergenfest – holdt det foelgelig ikke med kun ett band paa scenen. Dermed fikk denne Thom Hell-fanen en ny helt i loepet av kvelden. Fink.

Fink

Fink Fink Fink Fink Fink
Kjoep albumet til Fink – Biscuits For Breakfast!

Om ikke du tar ordre riktig saaaaa lett, sjekk ut hjemmesiden* og hoer paa musikken foerst. Du vil nok ende med aa danse etter min pipe og Finks herlige musikk til slutt likevel ;)

*Under Latest Diary Entry har Fink skrevet gode ord om sin opplevelse av konserten i Bergen paa tirsdag.

Norli no more

Thursday, April 27th, 2006

Fagbokavdelingen på Norli Galleriet og jeg skiller lag etter nesten 2 års samarbeid.

Aldri mer bokpushing på fremmede mennesker.
Aldri mer:

Kunde: Jeg skulle gjerne hatt en bok…
Jeg: Mhmm..? Vi har en del av dem ;)
Kunde: Jeg vet det når jeg ser den.
Jeg:

Aldri mer kaffeturer til Accezzo kaffebar med “latte, liten, lettmelk, sukker, latte, dobbel, H-melk, sirup, cappuccino, enkel” som mantra mens jeg gÃ¥r.
Aldri mer fnising på bakrommet.

Norli no more...

Skilt er returnert. Denne fuglen skal ut for Ã¥ prøve vingene…

Under the Surface

Tuesday, April 18th, 2006

Mulig jeg er litt sent ute her. Mulig jeg burde holde slike ting helt for meg selv. Jeg har ikke for vane Ã¥ tre mine subjektive preferanser ned over hodet pÃ¥ mine lesere. NÃ¥r det kommer til Marit Larsens nye album ‘Under the Surface’ sÃ¥ overrasker det meg slik i en positiv retning, at min fascinasjon simpelthen mÃ¥ frem i lyset.

Jeg er redd det er en del som definitivt ville trives med Ã¥ la dette albumet spinne i CD-spilleren, som ikke gir det en sjanse fordi de tror det er noe annet enn det det er. Og hva er det sÃ¥? Slik herlig variasjon, slik en spilleglede, sÃ¥ deilig overraskende, sÃ¥ finfine melodier. En vals her, litt gla’køntri der, musicalmateriale, stille pop, livlig pop, sÃ¥rt, sart, et klapp, no smÃ¥plystring, jubel og glede. Karusellmusikk i ordets aller beste betydning. SÃ¥h… Om du liker musikk a la Belle og Sebastian, Beatles, Sondre Lerche, Thom Hell(som har gjestevokal pÃ¥ albumet), Nathalie Nordnes, Julian Berntzen: kjøpe Marit Larsen. NÃ¥.

Chess: Sosial Knock-Out

Saturday, March 18th, 2006

De fleste som er mobilabonnenter hos Chess har i disse dager fått beskjed om å skifte SIM-kortet sitt. Innen en gitt tid skal man ta ut det utdaterte kortet som ligger i telefonen, og skifte til det hippe og trendye nye SIM-kortet Chess sender med kjærlighet til en postkasse nær deg.

NÃ¥ har det seg slik at Chess til vanlig ikke har det med Ã¥ sende sÃ¥ mye kjærlighet ned i postkassene til folk. De heier nemlig pÃ¥ kalde, digitale løsninger. Type e-mails, autogiro etc. – Om vi ser bort i fra nÃ¥r de pÃ¥ Torgallmenningen forsøker fange nye fisk pÃ¥ kroken med sine drøyt kundeflørtende personlige utsendinger, vel Ã¥ merke.

Da jeg i sommer pakket tingene mine og flyttet fra en gate til en annen, tok jeg en heller usystematisk scan i egen hukommelse: “Hvem pleier jeg egentlig Ã¥ motta postkassekjærleik fra?” og ga deretter disse frierne beskjed om ny adresse. Og ikke sÃ¥ veldig overraskende ble Chess oversett i prosessen.

NÃ¥r de nÃ¥ – 10 mÃ¥neder etter min relokasjon sender en halvflørtende SMS med lovnad om kommende frierbrev [inkl. SIM-kort] pÃ¥ gamlemÃ¥ten, blir jeg følgelig sjarmert i senk. At vÃ¥rt til nÃ¥ følelsesløse forhold startet da jeg bodde pÃ¥ andre kanter av byen, er glemt. Hvert ledige sekund drømmer jeg om hvordan det vil bli Ã¥ kunne ta og føle pÃ¥ brevpapiret med Chess-logoen i øvre venstre hjørne…

Postkassen beøkes non-stop, men Chesskjærligheten lar vente på seg. Og plutselig i dag kutter Chess jaggu all kontakt. Og ikke bare mellom dem og meg. Ååååhneida. Chess kutter like gjerne kontakten mellom meg og resten av verden i samme åndedrag. Mobil er offisielt død.

Også på en lørdag ettermiddag, a gitt. Regner med det sier seg selv hvorfor det skrives post i blogg i stedet for at det danses på bord?

Aldri så vondt at det ikke er godt for noe. Med joggebuksen på og skrotten behørig plassert i KLIPPAN, får jeg endelig tid til å ta meg av alle de andre frierne i postkassen. Det har en tendens til å hope seg opp :) H&M-katalog, Fri Tanke, og litt filosofi over den overdimensjonerte strømregningen på lørdagskvelden? Ikke dårlig.

Dyr, type: dødt

Tuesday, February 21st, 2006

KjøkkenetDa er det bekreftet. Vi har et dyr, type dødt, i leiligheten. Det stinker død (ja, nettopp) og pine. Det ligger og koser seg i veggen sÃ¥nn cirka i den venstre kroken av kjøkkenet. Mens jeg har vært i Oslo pÃ¥ nok en kjærleiksweekend, har mine stakkars sambos forsøkt Ã¥ ignorere den stadig sterkere dødsdunsten. Etter at kyndige mennesker har tatt en sniff er det imidlertid blitt offisielt – og vi sitter igjen med det store spørsmÃ¥let:

SKAL OSS SAMBOSENE FÃ… BO PÃ… LUKSUSHOTELL I NATT???

Stay tuned…

Metablogging og søte bjørner

Friday, February 10th, 2006

Hurra! Endelig er jeg på lag med Jill og resten av hardbloggerne rundt om i verden. Jeg er nemlig nylig blitt den stolte eier av følgende røffe t-skjorte:

I'm blogging this.

(jepps, den passer smooth, Stavelin!)

I’m blogging this, altsÃ¥. Noen som ser det herlige metalaget som omkranser denne bloggposten? Jeg blogger om at jeg blogger, lissom(!). Fascinerende. Nesten like fascinerende som min barndoms “Søte bjørner”-pastilleske… Du vet, den med bilde av en bjørn som holder en eske med pastiller med bilde av en bjørn som holder en eske med pastiller med bilde av en bjørn som holder en eske med pastiller(…osv…). Om du ikke hang med her – se den gule esken pÃ¥ bildet nedenfor :)

Jeg er overbevist om at jeg som godteglad 5-Ã¥ring med nok E-stoffer innabords kom et steg nærmere master i filosofi, ved Ã¥ fordype meg i nevnte bjørneemballasje. Da jeg nylig fikk øye pÃ¥ bÃ¥de ny OG god, gammel eskeversjon ligge side om side i godtehyllene, mÃ¥tte jeg følgelig frem med Pentaxen for Ã¥ forevige de forferdelige fakta; at min barndoms metabjørn muligens er pÃ¥ vei ut av godteindustrien…

Ny og gammel søt bjørn

Ny, helt kurant eske til venstre.
Gammel, uhorvelig tøff, hjernetrimmende og pedagogisk riktig eske til høyre.

Kjære BONBON. La tankeeksperimentene leve. Behold for Guds skyld metabjørnesken!!!

Elefantfot og prisepill

Wednesday, January 11th, 2006

Jeg har tilbragt store deler av dagen på en elefantfot. Ikke en slik en:

…men en slik butikkrakk butikkarbeiderne som er smÃ¥ av vekst balanserer pÃ¥ for Ã¥ nÃ¥ nye høyder [...og som likner pÃ¥ en elefantfot, altsÃ¥].

Og hvorfor strebe etter nye høyder pÃ¥ en helt alminnelig onsdag? Jo, rett og slett fordi Ã¥rsskiftet har medført en del prisendringer som innebærer at vi mÃ¥ pille utdaterte prislapper av alle bøkene i en fei. Uoverensstemmelser mellom strekkode og prislapp gjør seg nemlig ikke noe særlig… Deler av dagens fangst:

Prisepilling

Det er i slike stunder en kan ta seg i Ã¥ filosofere over hvordan i all verden mennesket klarte Ã¥ flakse seg til mÃ¥nen allerede i 1969 – nÃ¥r samme art fremdeles ikke har funnet prislappenes elektroniske erstatter. En aldri sÃ¥ liten innrømmelse er for øvrig pÃ¥ sin plass her; Der jeg stÃ¥r og piller priser pÃ¥ høyt nivÃ¥ holder jeg som regel heller filosoferingene pÃ¥ et lavnivÃ¥. Et nivÃ¥ a la “Hvor har manikyrtillegget pÃ¥ lønningsslippen min tatt veien…?”

Refleksrefleksjon

Saturday, November 19th, 2005

Da jeg var liten var refleks en tøff ting og ble hyppig brukt – og alle (les:mamma&pappa) var glade. SÃ¥ gikk det en rimelig lang periode der jeg utsatte meg selv for sÃ¥ mangt i alskens trafikkmiljøer – ubeskyttet, totalt usynlig for den jevne bilist. Men til alles (les:mamma&pappas) opplysning:

Refleks er atter en gang blitt hot! …og Strandgatenbarna morer seg maks med fenomenet.

Refleks er hot
Ved hjelp av linkrefleksjon reflekterer jeg herved over til min svært sÃ¥ reflekterte sambo Jenni – som er minst like fascinert av reflekser som undertegnede.


VIL DU HA RESPEKT?TKEPSER AH UD LIV

BRUK REFLEKSKELFER KURB

Den nakne sannhet

Monday, November 14th, 2005

For et herlig befriende nettsted den godeste Stavelin har funnet frem til! Her får vi sannheten om kjendiskroppene servert via retusjereren Glenn Ferons nettsted The Art of Retouching. Gjennomgående er magemål redusert, appelsinhud og hver minste lille rynke og skygge fjernet, uren hud må vi se langt etter, og ikke minst er hver en stump strammet opp og hver en pupp* gitt en smule drøyere omfang.

Ja, vi har strengt tatt vært klar over fenomenet. Sjelden fÃ¥r vi imidlertid sjansen til Ã¥ se hvilke endringer som gjøres – og nettopp hva vi skal tro før vi faktisk fÃ¥r se det, er det retusjeringsbransjen som bestemmer.

Spander en ekstra skje sukker i teen, og nyt den i det regntunge høstmørket mens du lar musepilen henge over de litt mer normale versjonene av Alicia Keys, Halle Berry, Kelis og Beyonce*.

*…og der skjøt lesertallene mine i været ;)

Archives

I have gathered some Hot or not-related entries here. Just for you.

Search the blog

...or browse through the archives.