Vaar siste hele feriedag burde foelgelig brukes til aa legge siste haand paa verket hva angaar brunfargen. Da huden til et par av oss allerede har klart aa bli uvenn med sola etter passe skjoedesloes faktorbruk, ble det dessverre smertelig klart at en dag til under ildkulen var totalt uaktuelt. Gruppa er herved splittet for noen timer; Mel og Ida er a la plage, mens Veronica og jeg tar det kuli paa nettcafé og med shopping som neste programpunkt.
Archive for the ‘BellaItalia’ Category
Brente barn skyr ilden
Monday, June 27th, 2005Bend it like a banana!!
Saturday, June 25th, 2005
Naa er vi kommet oss over grensen til la France for lengst, og vi er blitt en gruppe paa veien. I Nice plukket vi nemlig opp noen smaarips – Ida og Veronica, og har like gjerne tvunget oss paa Ida i hennes heite (bokstavelig talt :) penthouse her i Montpellier. Naa som jeg har faatt inn flust med bilder er det imidlertid paa tide aa lage en liten hyllest til den reisepartner’n som har vaert med hele veien – den ufrivilige linselusen Melinda (til hoeyre poserende like a banana i sin smekre banankjole ;)
Mel er nemlig et ypperlig reisefoelge. Dette til tross for at hun daglig presiserer at hun definitivt ikke er en railer, og at hun med alle sine amerikanske klaer faar oss begge til aa fremstaa som amerikanere. Et menneske som kan klare aa se det positive i vel ..absolutt ingenting, gjoer at man lett kan se bort i fra slike bagateller…
Melindas evige optimisme i et noetteskall:
- “Saa deilig det er aa ha et rom!”
- “Kjenn hvor akkurat passe temperaturen er naa” (sagt i det ene oeyeblikket et lite vindkast tar tak i oss, i et ellers konstant fuktig, hett og generelt uutholdelig Pisa)
- “Jeg tror det maa vaere sunt aa svette saa mye…”
Etter nevnte strandsnorking i Monterosso, og en helt for j****ig togtur Monterosso – Nice, er imidlertid to blitt til fire – og det er rett og slett storstas aa vandre rundt i de franske smaagatene med mine urkoselige venninner Veronica, Ida og Melinda.
Strandsnorking
Wednesday, June 22nd, 2005Lite USB-vennlig internettcafe gjoer flere bilder litt vanskelig just nu… Men en hilsen skal man alltids faa til! Etter aa ha tilbrakt et par for min del svaert saa stusslige netter i Portovenere, er vi naa i Monterosso – den byen lengst nord i Cinque Terre. Mel fikk nemlig gjort et heftig sprang hva angikk bruning i sola, mens jeg var stuck paa rommet for aa pleie forkjoelelse. Ting begynner aa gaa seg til igjen for min del, og dermed tok vi mot til oss og vedtok at kommende natt skal tilbringes paa stranda foer det blir tog mot Frankrike kl.04.47. Dette vedtok vi imidlertid FOER vi fant ut at det er ulovlig aa oppholde seg paa stranda etter kl.23…
Plan B maa settes ut i livet: finne en bar vi kan henge paa i nattetimene. Vi faar haape vi klarer aa begrense Heineken-inntaket til et nivaa som gjoer at sekkene er baerbare naar togpaastigning er paa tide ;)
Svett paa overleppa
Sunday, June 19th, 2005
Mel og jeg har saa definitivt vaert fjellgeiter i dag. Til tross for at vi kapitulerte halveis er vi stolte over aa ha kommet oss gjennom hele 3/5 Terre i den heftige varmen. Fra “vaar” by, Riomaggiore, til Manarola(bildet) tok vi kjaerlighetsstien ‘Via dell’amore’ paa strake bein. Fra Manarola via Volastra til Corniglia ble imidlertid nevnte bein noe mer skjelvende… Dessuten paadro vi oss eksemer og snuer og det som verre var, og synes dermed det var helt greit aa se at klokken naermet seg henting av sekker paa hotellet.
Smaaugne, overkokte, gjennomsvette og ganske enkelt utslitte ble vi dermed noedt til aa slenge oss paa et tog tilbake (paa bildet over venter vi paa toget hjem fra Corniglia). Vi maatte se langt etter de to spreke amerikanerne Sarah og Jennifer(bildet) som vi traff paa veien – de var fast bestemt paa aa takle de to verste strekkene: Corniglia-Vernazza-Monterosso. …naa I ETTERTID er for oevrig Mel og jeg enige om at det var en herlig tur – og er straalende fornoeyde med egen innsats.
- Se alle bildene fra fjellturen fra begynnelse til slutt -
Her i La Spezia har vi eeeendelig funnet den etterlengtede internettcaf̩en, og den er det eneste lyspunktet i en begredelig by Рetter det lille vi har faatt sett til naa, vel aa merke. Naa blir det fieldtrip for aa sjekke om vi kan faa noe givende ut av soendagskvelden. I morgen farter vi videre. Hvor er heller uvisst foreloepig, men godt mulig flere smaa kystbyer staar paa tapetet. Ci parliamo!
Bella Italia
Saturday, June 18th, 2005
Okey. Svaert saa ufrivillig fravaerenhet ogsaa i det store utland… Befinner meg nemlig i Italia for tiden. Paa onsdag stakk Melinda og jeg til Pisa like greit, og har fartet rundt litt de siste dagene. Av de ca. 40 vakre bildene jeg har tatt fra dette herlige landet, har jeg kun faatt TO paa nett foreloepig. Det ene ser du altsaa til hoeyre (tatt paa togstasjonen i Pisa). Frustrasjonen vokser seg stoerre og stoerre da jeg og mitt minimale kamerakort hadde belaget oss paa aa flickre til den store gullmedaljen. Teknologien er dessverre ikke helt paa hoeyden her nede, saa… Med andre ord er fiksjonsreisebloggen Europa paa skinner som jeg lagde i vaar mer fiksjon enn jeg trodde – aa blogge bilder saa hyppig hadde vaert klin umulig i disse smaa byene med akk saa treig internetttilkobling. Om jeg finner en loesning etter hvert vil imidlertid flickrkonto bugne av smoothe og garantert umanipulerte oeyeblikk fra Pisa, Cinque Terre, …?, …?, …?, ..og til slutt endestasjonen Montpellier.
Just nu er vi i Cinque Terre, altsaa. Naermere bestemt Riomaggiore. “Byen” har saa vidt vi har skjoent kun én gate, men til gjengjeld en svaert saa fin saadan. Dagen i dag har blitt brukt til sloeving og bruning paa marmorstein ved sjoen med iPod-plugger i oerene. I morgen blir det imidlertid heftig fjelltur – i seg selv nok ikke saa ille, men med denne varmen blir det nok en proevelse selv for den fjellvante;) Da skal vi sette i gang vandringen gjennom de fem byene (Cinque=5 Terre).
Naa blir det dusj og aftersunsmoering paa roedgloedende kropper. Jeg er forhaapentligvis tilbake paa denne plass foer folk vet ordet av det! Ha en herlig sommer. Det har vi.
Stor klem fra Kristin (og Mel, seff!)
PS! I tilfelle det ikke dumper en liten pappbit med noen fjasete linjer og min underskrift paa i postkassen din, ta disse fjasete linjene til deg i stedet ;) Postkortskriving er ikke min sterkeste side.
——————————-
Update naa som bildene er paa nett:
For flere bilder fra turen kan du jo bare starte med begynnelsen!