I feel more comfortable reporting from this weird country known as the United States of America in Norwegian right now. And this is my blog, so I’ll do just that. Here it goes…
Advarsler
Det er advarsler strødd rundt overalt mot alt mulig rart. Min personlige favoritt er denne – plassert inne pÃ¥ ethvert toalett pÃ¥ kafeer og restauranter:
Som om ikke det er en selvfølge? Synes det forstyrrer matopplevelsen en smule at jeg skal bli minnet pÃ¥ at kokker og servitører muligens kan glemme noe sÃ¥ essensielt før de tafser pÃ¥ maten til gjestene…
Organic low-fat diet vegan burger
Og nÃ¥r vi er inne pÃ¥ mat. Jeg er vant til Ã¥ kjøpe “normal” mat i Norge. Lightprodukter holder jeg meg som regel unna. Her er imidlertid det som tilsynelatende er normal mat, sÃ¥ søt og feit at det nok ikke er sÃ¥ rart at folk blir nødt til Ã¥ vike unna det “normale”. Organic food, og ikke minst vegan food er hot her borte. SÃ¥ hot at man kan bestille en salat med bacon som hovedingrediens i det grønne, og servitøren vil likevel si “There’s bacon in that one. Are you SURE you want bacon?”
Sikkerhet
I en del tilfeller liker altsÃ¥ amerikanerne Ã¥ være pÃ¥ den sikre siden. Mulig det er derfor de er pliktige Ã¥ behandle melken sÃ¥ mye at den dunken jeg har i kjøleskapet varer helt til pÃ¥ske. Eller i alle fall til langt ut i oktober. Samtidig bor jeg i en leilighet uten noe særlig sikring med tanke pÃ¥ brann. Jeg kan dessuten klatre opp en ynkelig stige for Ã¥ komme opp pÃ¥ taket av det tre etasjer høye bygget jeg bor i – og kaste meg rett utfor taket om jeg skulle være i det humøret. Vi hadde 30 mennesker og mengder med øl oppÃ¥ taket her forleden i mørke natten uten inngjerding. Samtidig er stiene i parkene godt gjerdet inn sÃ¥ folk ikke skal forville seg ut i “the wilderness” – altsÃ¥ litt busker og trær langsmed veien.
En liten flik av takterrassen til leiligheten min i Williamsburg. Fritt frem for å hoppe ned fra taket på hvilken side du vil :/
Dyr
Apropos parker, så kryr det av hunder i dem, og ellers i byen i og for seg. Mange har også flere hunder. Litt merkelig med tanke på hvor dyrt bolig er her, og hvor små leiligheter de fleste her bor i. Samtidig er det stas for meg med litt hunder rundt om, med tanke på at jeg for tiden bare skyper med fine hunden til mamma og pappa:
Et av de siste bildene jeg har av Lotta – den fineste hunden i manns minne. Fra Nordstrand bad, Oslo. NÃ¥ sosialiserer vi via Skype.
Mennesker
Mulig hunder også er en del av nøkkelen til en slank, veltrent kropp. Jeg vil nemlig ikke si fedmen er særlig utbredt her. New York city består av en god dose freaks, men også en mengde pene, vellykkede, hippe mennesker. I tillegg er de aller fleste veldig hjelpsomme, imøtekommende og høflige. Der vi i Norge skygger unna, ser sjenert ned i bakken og er klønete i situasjoner med fremmede mennesker, ser amerikanerne med det samme om du er litt lost, trenger en hjelpende hånd, en guided tour eller en drink, for den saks skyld. Folk er rett og slett litt mer laidback her. Samtidig har jeg endt opp i en del merkelige samtaler som har en tendens til å gå i ring grunnet noens mer avslappede forhold til røyking av sterkere saker. Samtaler i sjangeren:
- Hi, I’m xxxx. What’s your name?
- Hi, I’m Kristin.
- Do you smoke weeeed?
- …
…har faktisk forekommet opptil flere ganger. Om det er jeg som tiltrekker meg denne mennesketypen, eller om det er sÃ¥ utbredt at det ikke er snakk om en type mennesker, er ikke godt Ã¥ si ennÃ¥. Har inntrykk av at mine kommende klassekamerater er hakket mer oppegÃ¥ende i alle fall, og hurra for det!
Tilbake til mat og sånn
Ellers er jeg jo over gjennomsnittet opptatt av mat, og jublet litt inni meg da min fantastiske samboer inviterte tre venner over – hvorav én av dem er kokk pÃ¥ en fancy restaurant pÃ¥ Manhattan. Han kokkelerte en deilig pastarett med kjærlighet, god tid og kylling som viktige ingredienser. Vi andre stod rundt og fjaset og glante for det meste. Da jeg hadde inntrykk av at maten nærmet seg ferdig, ymtet jeg frempÃ¥ at det kanskje var pÃ¥ tide Ã¥ dekke bordet. Jeg ble møtt med skuldertrekk i hovedsak, og forstod at jeg skulle roe ned etter et par forsøk pÃ¥ Ã¥ rydde plass ved kjøkkenbordet. Vi endte med Ã¥ forsyne oss av den diggeste pastaen i hver vÃ¥r dype tallerken, og snafset sÃ¥ opp herligheten med gaffel i hÃ¥nd – noen stÃ¥ende, andre sittende litt strødd utover kjøkkengulvet. Jeg følte jeg var uhøflig bÃ¥de mot mat og mot kokk, og kjente dessuten en trang til Ã¥ kombinere kniv med gaffel under inntakelsen av mÃ¥ltidet. Jeg var tydeligvis alene om det… Ã… sitte ned, tenne noen stearinlys og virkelig kose seg med maten, er visst ikke helt kotymen. Heldigvis har jeg et fint lite IKEA-bord pÃ¥ rommet mitt der jeg kan hylle fremtidige mÃ¥ltider som seg hør og bør :)
Det var vel det viktigste for nå. Når undervisningen kommer i gang på skolen skal man ikke se bort i fra at bloggen vil preges av mindre mat og mer faglig innhold. For nå avslutter jeg med hva samboeren og jeg ler mest av for tiden:
Sjalabais!
Høres ut som du trives Kristin :)
USA er virkelig et annet land, er det ikke? Og New York er jo en helt spesiell by.
Ler godt når jeg ser skiltet om at de må vaske hendene sine. De er helt håpløse på det der. Det er jo så lett å bli saksøkt av forbrukerne der borte at det finnes advarsler overalt.
Og du med ditt IKEA bord da. Du kan ikke sitte der for deg selv vettu. Adapt ;-)
Kos deg over there!
Trives absolutt! Skal jobbe med meg selv og forsøke frigjøre meg fra bord og stol og kniv og det der. Nå skal jeg faktisk ut og kjøpe meg bagelfrokost. Det er jo rimelig American da :)
Hvor er du for tiden, forresten? Tilbake i verdens vakreste by?