Poteten faller langt fra stammen
Jeg kommer fra et møblert hjem. Et hjem fylt med både piano og tidligere nevnte pedagogisk riktige leker, og der alle var samlet rundt middagsbordet klokka fem hver dag. Hva vi skulle sette på bordet når middagstid nærmet seg var imidlertid like uvisst som i enhver annen barnefamilie der foreldrene har annet å gjøre på dagtid enn menyplanlegging. Allikevel, før menyen var vedtatt over hodet, ljomet det gjennom etasjene (Ja, ljomet - man er da barn av ekte bergensere!):
De kokte potetene var altså gitt, uavhengig av tilgjengelige råvarer og annet tilbehør. Gitt var også da at sannsynligheten for pasta, pizza og taco og annet digg gikk drastisk ned til fordel for mer potetvennlige saker som fiskegrateng og kjøttpudding.
Man tar kanskje med seg en del vaner og uvaner hjemmefra når man flytter for seg selv. Det foregår akkurat like lite gjærbakst, like mye hybelkaninoppdrett, og like mye tedrikking i min ringe bolig som det gjør hos mitt opphav. Men poteter ser det ut til at jeg har fått nok av, selv om jeg gjør et spedt forsøk på å holde tradisjonen ved like nå og da. Det siste forsøket på potetfronten må imidlertid være en stund siden, med tanke på hva som plutselig møtte meg i kjøleskapsskuffen…
October 3rd, 2007 at kl. 22:44
Loool…moro med blogg Kristin. ;-)
October 5th, 2007 at kl. 22:52
Æsj!
Kun potetgull og muligens en bakt potet her i gården. (Har ikke potetskreller engang.)
Bill.mrk. Potet er best på fest.
October 23rd, 2007 at kl. 16:10
Definitivt ikke så hot :)