DietroVetro.com

Da jeg ikke fikk fikset et passende emne å studere på Blindern i høst, har jeg fått desto mer fritid. Endelig kan jeg begynne å lese skjønnlitteratur igjen! Bøker er reservert på biblioteket, og jeg har dessuten fått med meg et lite lass etter en søndagsmiddag hos mor og far.

‘Hver sin verden’ av Marianne Fredriksson er visst varmt anbefalt av bÃ¥de min mor og min tante. Om anmelder Guri Hjeltnes i VG er like ekstatisk, er jeg ikke helt sikker pÃ¥… Sitatet fra anmeldelsen hennes er behørig plassert som eneste sitat pÃ¥ forsiden av paperbacken jeg lÃ¥ner:

“Enhver som er glad i Marianne Fredriksson, vil finne noe i denne boken.”
Guri Hjeltnes, VG

Nettopp. Jeg som ikke en gang vet hvem Marianne er, vil kanskje ogsÃ¥ finne dette noe i boken. Hva dette noe er, og om det gjør at jeg blir glad i Marianne, spørs jo pÃ¥. Om vi derimot skal ta for oss de som allerede er glade i Marianne, som i følge Guri, sÃ¥ definitivt vil finne dette noe i boken… Er dette noe noe de Marianne-glade er ute etter?

Egentlig spiller det ingen trille. Jeg kjeder meg, har varm te med akkurat passe masse sukker og melk i, og er jo i bunn og grunn bare på jakt etter noe som kan oppta tiden min en stund. Og jeg har faktisk allerede på side syv funnet noe som kan bidra nettopp der. Guri er lur, hun.