For sÃ¥nn rundt regnet 2 Ã¥r siden skrev jeg en bloggpost med tittelen ‘Han derre no more’ – illustrert med noen vakre blomster og allting. Noen trodde at han derre jeg hadde mast sÃ¥nn om den siste tiden var gÃ¥tt av med døden eller noe. Men ved nærmere lesning ville man forstÃ¥ at bloggposten for to Ã¥r siden heller gjaldt en feiring. En fering av at han derre ikke lenger var en udefinerbar skygge – men faktisk heller kunne gÃ¥ under navnet ‘kjæresten min’.
Til tross for formelt kjæresteri har jeg likevel valgt Ã¥ beholde klengenavnet ‘han derre’ her i bloggen de siste par Ã¥rene. Dermed er det ikke mer enn rett og rimelig (sÃ¥nn for kontinuitetens skyld) at jeg opplyser om at ‘han derre’ herved utgÃ¥r av bloggvokabularet, da kjæresteriet dessverre er slutt.
Alt som følger med slike ting er generelt sett ganske trist. I denne digitale hverdagen mÃ¥ man jaggu i tillegg gÃ¥ gjennom ytterligere stress. Farsotten Facebook er representativ i sÃ¥ mÃ¥te. Kristin klikker pÃ¥ den særdeles innbydende og medfølende knappen “Cancel relationship” – etter en del om og men og pust og pes. “Are you SURE you want to cancel your relationship?” spør fjesboken meg da. Jeg filosoferer litt ekstra over dette nÃ¥r fjesboken nÃ¥ en gang sÃ¥ vennlig oppfordrer meg til det… Men en knapp for: “Nei, for pokker. Man kan da aldri være sikker pÃ¥ noe som helst, men nÃ¥ prøver vi nÃ¥ en gang dette alternativet. Hrmpf.”, hadde saktens vært ønskelig.