Da jeg flyttet inn i min ringe bolig i fjor høst var min første dose post et eksemplar av bladet Vi i villa. Ã… definere dette bostedet som en villa er kanskje Ã¥ ta litt hardt i. Hageflekk har jeg imidlertid – som allerede er flittig tatt i bruk etter at hagemøbler og slik en tøff tønnegrill ble anskaffet for et par uker siden.
SÃ¥ har jeg herved deltatt pÃ¥ min første dugnad som huseier. Og det med en 20 Ã¥r gammel, passe tannløs rive arvet av mine foreldre som eneste følgesvenn. Heldigvis visste min gode nabo rÃ¥d (naboen ogsÃ¥ kjent HWI-ekspert) nÃ¥r løvetannluking stod pÃ¥ programmet – og skjenket meg sitt staute, knallrøde kubein til prosessen. Da jeg ikke har vært særlig ivrig pÃ¥ lukefronten siden innflytting i fjor høst, var det strengt tatt ikke slik en dÃ¥rlig idé Ã¥ operere røttene ut av jordskorpen med brekkjern.
Ikke bare har jeg brukket opp løvetenner med røttene. Jeg har ogsÃ¥ hengt med hodet ut av vinduet og malt grÃ¥ murflekker langs vinduskarmen gule. At tidligere helsvarte vinduskarmer ogsÃ¥ har fÃ¥tt flekker i gult som i areal minst tilsvarer de grÃ¥ flekkene pÃ¥ murveggen jeg prøvde dekke, er en annen sak. SÃ¥nn gÃ¥r det gjerne nÃ¥r man forsøker seg pÃ¥ høflig konversasjon med diverse naboer midt i arbeidet: “Skal jeg sette malingsspannet pÃ¥ trappen din etterpÃ¥, eller?”. “Det var ikke sÃ¥ lett som det sÃ¥ ut dette her!” *flekk, flekk pÃ¥ vinduskarmen*
Plutselig fant jeg meg selv klappende pÃ¥ en hund, mens jeg smilte til en unge, sÃ¥ skrÃ¥tt bort pÃ¥ potensiell nabovenn i full sving med hekksaksen og sa “Ja, det var lurt Ã¥ trimme tujaene. SÃ¥ mye fyldigere de ser ut nÃ¥!”. Såååå gammel følte jeg meg akkurat da at jeg rett og slett mÃ¥tte rømme inn og hamre ned denne bloggposten. Dugnad er skummelt, ass.