Muggdesign
Monday, March 26th, 2007Min mor synes ikke det er så hyggelig med redesign av emballasje. Så lite hyggelig kan hun synes det er, at hun rett og slett blir usikker på om sjokoladepuddingen er trygg å spise dersom noen grafiske designere har kastet seg over esken sjokopuddingpulveret ligger forvart i. Så usikker kan hun faktisk bli, at hun ender med å kjøpe kjip ferdigpudding i stedet! Det var følgelig særdeles upopulært med ferdigpudding på undertegnedes bursdag, men det er en annen historie…
Jeg, derimot, liker redesign ganske godt - dersom det er til det bedre. På nær-Kiwien min på urbane Helsfyr oppdaget jeg at Tine hadde satset friskt når det gjelder innpakningen på sine blåmuggoster. Siden nær-Kiwien ikke er av det snasne gourmetslaget pleier jeg å ty til Norzolaosten dersom jeg plutselig kjenner behovet for mugg melde seg. Og med fjong ny rød papirinnpakning, meldte selvfølgelig både nysgjerrighet og behov seg med det samme.
Det er ikke så ofte muggen prioriteres hos Tine på designfronten. Sist gang føles svært lenge siden, og handlet om den deilige smøre-Norzolaen i rund boks. Denne er dessverre ikke blant oss lenger (så vidt jeg vet?), men gjorde i sin levetid sitt til at jeg forbinder kun gode ting med slike redesign av mugg. Denne gangen ble imidlertid ikke forventningene innfridd…
Allerede da jeg satte kniven i osten merket jeg at det var noe som ikke stemte. Da tennene kom i kontakt med nevnte ost, begynte jeg å nøle. Så overmåte hard den var? Når så osten kom på tungespissen var det ikke lenger noen tvil. Tines redesign har plassert muggosten i papiromslag i stedet for plast. I prosessen ser det ut til at noe av mykheten og fukten er forsvunnet - og med dette også smaken. Det er faktisk nært som å spise Norzolaens anorektiske søsterost (grunnet mindre fettprosent) Normanna!
Er virkelig Norzolaens tid forbi, eller er det mine smaksløker som ikke er helt stabile? Er det noen av mine medmuggspisere som har lagt merke til dette?