Human-Washing machine Interaction 2
Kampen mellom mennesket og vaskemaskinen er ikke over (jfr. post: Human-Washing machine Interaction). Denne gangen har jeg definitivt klart å vaske på mine dager. Problemet er hva maskinen spytter ut etter en grundig vask. En uhyre grundig vask, for øvrig. Vel vasker jeg på 60 graders varme innimellom. Men er det virkelig nødvendig at det skal ta 4 timer før maskinen kan si seg ferdig med sitt bytte?
Og bytte var ikke et tilfeldig valgt ord i denne sammenheng. For denne vaskemaskinen er ikke nådig. Jeg har hørt om maskiner som krymper klær til dukkestørrelser. Jeg har også hørt om disse sokkeetende maskinversjonene - selv om jeg ikke helt kan forstå hvem som har slik orden skittentøyshaugen at de kan sverge på at både sokk 1 og dens makker, sokk 2, garantert har fulgt med inn i samme vaskeprogram. Min teori er at sokk 2 ligger og koser seg på bunnen av skittentøyskurven og gror mose mens sokk 1 får OMO-behandling. 
Men sokk 2 kan vel umulig rømme fra sokk 1 dersom de begge tilhører hvert sitt strømpebuksebein? Løsning: Ut med sokker, inn med den übersexye, varmende og praktiske strømpebuksen!
Min maskin (eller rettere sagt min nabos maskin - han som har doktorgrad i Human-Washing machine Interaction (HWI)) er for øvrig beviselig sulten. Etter at jeg hentet ferdigvasket sengetøyvask opp fra vaskekjelleren, har jeg manet frem egen klaustrofobi ved å ikle meg både stretchlaken, dynetrekk 1, dynetrekk 2 og putetrekk 1. Dette i desperat jakt etter putetrekk 2 - den siste brikken som vil gjøre mitt deilige, nyvaskede IKEA-sengetøy komplett. Som sagt, med tanke på at 60-gradersvasken varte i intet mindre enn 4 lange timer, er det ikke urimelig av meg å tro at det er maskinen som har tatt seg tid til å tygge i seg det savnede putetrekket.
Så om jeg skal overføre mitt velmenende sokkeråd til sengetøyets verden… Må jeg virkelig begynne å sove i lakenpose?
February 9th, 2007 at kl. 15:33
Jøss! Har du vore sjukmeldt? Eller er det lenge sidan eg har oppdatert meg på dietrovetro nå? Jammen kan du skryte av å ha ein meir oppdatert blogg enn meg, ja.
Eg kan love deg at eg har stålkontroll på at både sokk 1 og sokk 2 er i same vask. Eg trur det har hendt maksimum to gonger i karriera mi som klesvaskar at eg ikkje har vaska eit sokkepar saman. Da vil dei bli ulikt vaske, og det ville ha vore ein tragedie.
Kva med ein tur til ein felles kafé på same tid i helga? Kanskje ein plass mellom Tøyen og Helsfyr? Eg har som vanleg ein diger stilbunke å kose meg med, men må ut og lufte meg litt.
February 12th, 2007 at kl. 17:48
En felles kafé og på samme tid? Sounds like a date! Men det kan altså ikke bli i helgen - med tanke på at helgen er forbi (og for min del ble tilbragt i London).
En kveld nå i uken, kan hende? Jeg kan ta en tusletur fra urbane Helsfyr over mot dine trakter om du vil! For øvrig følte jeg du siktet skremmende nært han Tølløv på bistro’n når du ville møtes på midten? ;) Men Tølløv er jo en kjernekar og bistro’n er fjong - så gjerne for meg! Onsdag, kanskje? Torsdag, kanskje?
February 12th, 2007 at kl. 18:07
Hihi. Det endte med date på selveste Valentinerdagen, jo! Tenkte jeg ikke på. Sammme kan det være. Jeg vil tro han derre synes fotballtrening er hakket viktigere enn å dyrke kjærligheten på kommersielt grunnlag uansett. Jeg satser definitivt på min snilleste hjertevenn Helga. Gleder meg!
February 14th, 2007 at kl. 15:02
koselig å bli omtalt som en kjernekar! Og jeg er enig i at bistro’n er fjong, men jeg jobber ikke der lenger! Har fortsatt min nomadiske jobbtilværelse, og jobber nå på vinmonopolet på Briskeby. Her har jeg i midlertidig tenkt å bli en stund! Dessverre er det kanskje ikke like trivelig for andre og møtes der… Jeg kunne også tenkt meg en tur på café, og jeg bor også på Tøyen!
February 14th, 2007 at kl. 15:40
Om du har en valentinerkveld å avse til Holshåggan og Likja, så må du troppe opp på bistro’n i kveld kl.18.00. Vi skal spise de vidunderligste retter, og kan godt få en avdanka, men sikkert fremdeles husvarm servitør til å guide oss i menyjungelen! Bare å komme!