DietroVetro.com

Hah. Du trodde kanskje jeg hadde dævva igjen, du? Men neida! Jeg har bare gått til anskaffelse av slik en hytte i bloggosfæren. Et 2. hjem, altså.

Enda en blogg? Når frekvensen på posting her bak glasset har dalt til det simpelthen ugjenkjennelige? Ja, slik måtte det nesten bli da kurset jeg tar på UiO, INF3210 Information Design, krever jevnlige bloggposter. Jeg vil nemlig ikke forsøple glassruten her med kjedelige fagrapporter og mine udugelige photoshop-øvelser!

Da jeg i kurset har fått i oppgave å lage en visuell CV av meg selv, må jeg imidlertid gjøre et unntak fra forsøplingsforbudet for litt selvpromo:

Photoshop er ikke helt min greie foreløpig. Men en kollasj med bloggpromo til tusen har jeg jaggu fått til :D

Uansett. Dette er egentlig en invitasjon. Du er herved hjertelig velkommen på hyttebesøk! I løpet av våren blir det littebitte fest og moro der. Kanskje. Jeg kan imidlertid love ganske mye hardt arbeid - og ikke minst en del klatreturer til toppen av fjellet for å få oversikt over informasjonsskogen. Kom og bli med!

Føøøørsht wøøørksjåpp æssaiinment - der min visuelle CV ble til
Mine INF3210-ressurser

Kampen mellom mennesket og vaskemaskinen er ikke over (jfr. post: Human-Washing machine Interaction). Denne gangen har jeg definitivt klart å vaske på mine dager. Problemet er hva maskinen spytter ut etter en grundig vask. En uhyre grundig vask, for øvrig. Vel vasker jeg på 60 graders varme innimellom. Men er det virkelig nødvendig at det skal ta 4 timer før maskinen kan si seg ferdig med sitt bytte?

Og bytte var ikke et tilfeldig valgt ord i denne sammenheng. For denne vaskemaskinen er ikke nådig. Jeg har hørt om maskiner som krymper klær til dukkestørrelser. Jeg har også hørt om disse sokkeetende maskinversjonene - selv om jeg ikke helt kan forstå hvem som har slik orden skittentøyshaugen at de kan sverge på at både sokk 1 og dens makker, sokk 2, garantert har fulgt med inn i samme vaskeprogram. Min teori er at sokk 2 ligger og koser seg på bunnen av skittentøyskurven og gror mose mens sokk 1 får OMO-behandling.

Men sokk 2 kan vel umulig rømme fra sokk 1 dersom de begge tilhører hvert sitt strømpebuksebein? Løsning: Ut med sokker, inn med den übersexye, varmende og praktiske strømpebuksen!

Min maskin (eller rettere sagt min nabos maskin - han som har doktorgrad i Human-Washing machine Interaction (HWI)) er for øvrig beviselig sulten. Etter at jeg hentet ferdigvasket sengetøyvask opp fra vaskekjelleren, har jeg manet frem egen klaustrofobi ved å ikle meg både stretchlaken, dynetrekk 1, dynetrekk 2 og putetrekk 1. Dette i desperat jakt etter putetrekk 2 - den siste brikken som vil gjøre mitt deilige, nyvaskede IKEA-sengetøy komplett. Som sagt, med tanke på at 60-gradersvasken varte i intet mindre enn 4 lange timer, er det ikke urimelig av meg å tro at det er maskinen som har tatt seg tid til å tygge i seg det savnede putetrekket.

Så om jeg skal overføre mitt velmenende sokkeråd til sengetøyets verden… Må jeg virkelig begynne å sove i lakenpose?

På Universitetet i Bergen er det duket for en ny runde med blogging av og for studenter på den sagnomsuste Studblogg. Etter den usedvanlige suksessen UiB hadde med det nyskapende bloggprosjektet i fjor, er det kanskje ikke overraskende at de går for en ny sesong. Så spørs det bare om de har fått tak i en blogger like kreativ og sjarmerende som studblogger nr.1 ;)

Bloggeren på Studblogg i fjor var, for de som ikke er oppdatert på den fronten, undertegnede. Og strengt tatt vet jeg ikke stort om hvilken effekt bloggen hadde på søkermassen til UiB, da jeg emigrerte til Italia så snart siste post var skrevet for semesteret. Det er kun to mennesker jeg med sikkerhet kan si startet studiene ved UiB høsten 2006; min kjære fetter og en jente jeg ikke kjenner som heter Kristine. Om det var min eksepsjonelle overtalelsesevne skvist inn i bloggformat som fikk dem til å søke seg til UiB, er heller uvisst.

Fakta er at denne jenten jeg ikke kjenner er blitt 2.rundes studblogger etter mine varme anbefalinger. Varme anbefalinger kan man nemlig gi selv om man ikke kjenner noen - så lenge man lurker inne på bloggen til vedkommende…

Men Kristine er ikke alene. Hun skal samblogge med min eks-sambo Ina - som følgelig også blogger herlig bra. I tillegg er det kommet til en skokk med andre skribenter de siste dagene som jeg ikke vet stort om, men som skal bli spennende å følge.

Så vidt jeg kjenner til er det foreløpig ingen andre høyere utdanninger i Norge som har satset så heftig på å vise frem studentlivet gjennom studentenes øyne. Kanskje er det vanskelig å måle gevinsten av et sånt tiltak? Personlig tror jeg at bloggprosjektet er noe UiB er godt tjent med alt i alt. Bloggerens rolle som oppriktig og kreativ, men “kjøpt og betalt” UiB-ambassadør, kan imidlertid være vanskelig å balansere midt oppi studiene. Med 5 bloggere på jobben tror jeg for øvrig presset burde være til å leve med? Jeg gleder meg i alle fall til å følge studentlivet ved UiB videre igjen - selv om det nå kun blir ved “fjernundervisning”.