Etter 6 uker i Roma med sporadiske oppdateringer for mine lesere, fulgte 2 deilige, men akk så nettløse uker på Sardinia med han derre. For min sommer på et brett er det imidlertid mange visuelle godsaker å titte på.
Men med ny jobb, nytt hus og allting – hvorfor sÃ¥ uendelig stum? Er det ikke evig mange magiske øyeblikk Ã¥ ta av for en gjennomsnittsÃ¥nd pÃ¥ flaske? Vel, faktum er det at jeg bor i det vakreste rekkehus i den deiligste hageby – som jeg likevel ikke har funnet helt bloggbart riktig ennÃ¥ (med unntak av jubelutbruddet da budrunden endte i seier, følgelig).
- Jobben, da? spør du kanskje. Hm. Alt er vel pÃ¥ 6.dagen som informasjonsarkitekt-/interaksjonsdesignlærling hos WM-data. Veldig hyggelige kolleger, spennende prosjekter der jeg forsøker Ã¥ bidra som best jeg kan, en finfin mac pÃ¥ pulten, og et røft visittkort i vente. Jeg vandrer rundt, passe verdensvant med nøkkelkortet behørig plassert i bukselommen – i antrekk som verken skriker “kreativ” eller andre passende ord for bransjen. Og jeg har inntrykk av at det gÃ¥r greit. Sjefen min er “spent pÃ¥ Ã¥ se meg i konsulentrollen og i møtesammenheng”. Jeg gliser tilbake …og tenker “Hjelp!”. Før det slÃ¥r meg at en som har lært seg bÃ¥de Ã¥ drikke svart kaffe, spise blÃ¥muggost, har kjøpt seg voksennattkjole, og ikke minst skal betjene det største lÃ¥n, kanskje burde ha en litt mer voksen reaksjon pÃ¥ slike utsagn? Vi fÃ¥r satse pÃ¥ at det gÃ¥r seg til.
Ã… fortelle mer om nøyaktig hva jeg driver med i prosjektsammenheng ville vært en typisk bloggpost fra min side. Detaljerte utredninger om kunder, prosjekter, fine eksempler og slikt kan jeg for øvrig ikke dele, og kanskje er det nettopp derfor jeg gikk hen og ble stum en stund. PÃ¥ et mer generelt plan kunne jeg følgelig beskrevet ansvarsomrÃ¥det og arbeidsoppgaver – men jeg velger Ã¥ spare det til jeg har bedre forstÃ¥else og oversikt selv ;)
Så da gjenstår det bare å konstatere at jeg har publisert tidenes minst illustrerte bloggpost her på dietrovetro. Du skal se jeg tar til fornuften og får tatt noen bilder av mitt nye hjem om ikke lenge.
Hurra! Endeleg ein ny bloggpost! Nå som eg nettopp, via e-post, har dissa (ikkje veldig nynorsk eller dialektisk) deg fordi du ikkje hadde skrivi på lenge. Men gleda er større enn skadefryden. Kan forresten nemne at eg har skrivi tre postar på den tida du ikkje har skrivi nokon. Utan at det har noko med saka å gjere.
Tjoho! Trodde du var død, jeg! Vi savner deg masse her i Bergen, og gleder oss til du kommer pÃ¥ besøk. Jeg ble 22 Ã¥r igÃ¥r og kan endelig gÃ¥ pÃ¥ Mood pÃ¥ lørdager… eller kanskje ikke! JÃ¥leri er helt avleggs! Benny uttalte tidligere i sommer: “Jeg gleder meg til høsten, jeg, for da skal jeg bli ræddis!” Vi heiser flagget og ønsker henne lykke til.
Klem fra Bispengsgaten
Tusen tusen takk for digg kort fra Roma, og sweet as med oppdatering. Alt det der småttet går seg til vettu. Alt virker gjerne litt overvelmende før man vet hva det egentlig dreier seg om. Skal se ting faller på plass! Som Marit sa gleder vi oss alle masse til du kommer på besøk til oss! Bare let us know når det roer seg litt i hovedstaden og du har en frihelg. Lykke til med innflytningsfesten og, kjempeleit jeg går glipp av den. Miss you sambo!
En klem til fra Bispengsgaten
Du har funnet en perle blant alle kontorbyggene på Helsfyr, en hageby! Det var veldig fint hos deg og regner med at du kommer til å trives godt der. Godt kjøp i galskapens boligmarked. klem fra Randulf