Jobb, hus og stillhet
Etter 6 uker i Roma med sporadiske oppdateringer for mine lesere, fulgte 2 deilige, men akk så nettløse uker på Sardinia med han derre. For min sommer på et brett er det imidlertid mange visuelle godsaker å titte på.
Men med ny jobb, nytt hus og allting - hvorfor så uendelig stum? Er det ikke evig mange magiske øyeblikk å ta av for en gjennomsnittsånd på flaske? Vel, faktum er det at jeg bor i det vakreste rekkehus i den deiligste hageby - som jeg likevel ikke har funnet helt bloggbart riktig ennå (med unntak av jubelutbruddet da budrunden endte i seier, følgelig).
- Jobben, da? spør du kanskje. Hm. Alt er vel på 6.dagen som informasjonsarkitekt-/interaksjonsdesignlærling hos WM-data. Veldig hyggelige kolleger, spennende prosjekter der jeg forsøker å bidra som best jeg kan, en finfin mac på pulten, og et røft visittkort i vente. Jeg vandrer rundt, passe verdensvant med nøkkelkortet behørig plassert i bukselommen - i antrekk som verken skriker “kreativ” eller andre passende ord for bransjen. Og jeg har inntrykk av at det går greit. Sjefen min er “spent på å se meg i konsulentrollen og i møtesammenheng”. Jeg gliser tilbake …og tenker “Hjelp!”. Før det slår meg at en som har lært seg både å drikke svart kaffe, spise blåmuggost, har kjøpt seg voksennattkjole, og ikke minst skal betjene det største lån, kanskje burde ha en litt mer voksen reaksjon på slike utsagn? Vi får satse på at det går seg til.
Å fortelle mer om nøyaktig hva jeg driver med i prosjektsammenheng ville vært en typisk bloggpost fra min side. Detaljerte utredninger om kunder, prosjekter, fine eksempler og slikt kan jeg for øvrig ikke dele, og kanskje er det nettopp derfor jeg gikk hen og ble stum en stund. På et mer generelt plan kunne jeg følgelig beskrevet ansvarsområdet og arbeidsoppgaver - men jeg velger å spare det til jeg har bedre forståelse og oversikt selv ;)
Så da gjenstår det bare å konstatere at jeg har publisert tidenes minst illustrerte bloggpost her på dietrovetro. Du skal se jeg tar til fornuften og får tatt noen bilder av mitt nye hjem om ikke lenge.
August 22nd, 2006 at kl. 20:28
Hurra! Endeleg ein ny bloggpost! Nå som eg nettopp, via e-post, har dissa (ikkje veldig nynorsk eller dialektisk) deg fordi du ikkje hadde skrivi på lenge. Men gleda er større enn skadefryden. Kan forresten nemne at eg har skrivi tre postar på den tida du ikkje har skrivi nokon. Utan at det har noko med saka å gjere.
August 23rd, 2006 at kl. 12:48
Tjoho! Trodde du var død, jeg! Vi savner deg masse her i Bergen, og gleder oss til du kommer på besøk. Jeg ble 22 år igår og kan endelig gå på Mood på lørdager… eller kanskje ikke! Jåleri er helt avleggs! Benny uttalte tidligere i sommer: “Jeg gleder meg til høsten, jeg, for da skal jeg bli ræddis!” Vi heiser flagget og ønsker henne lykke til.
Klem fra Bispengsgaten
August 24th, 2006 at kl. 18:27
Tusen tusen takk for digg kort fra Roma, og sweet as med oppdatering. Alt det der småttet går seg til vettu. Alt virker gjerne litt overvelmende før man vet hva det egentlig dreier seg om. Skal se ting faller på plass! Som Marit sa gleder vi oss alle masse til du kommer på besøk til oss! Bare let us know når det roer seg litt i hovedstaden og du har en frihelg. Lykke til med innflytningsfesten og, kjempeleit jeg går glipp av den. Miss you sambo!
En klem til fra Bispengsgaten
September 10th, 2006 at kl. 22:35
Du har funnet en perle blant alle kontorbyggene på Helsfyr, en hageby! Det var veldig fint hos deg og regner med at du kommer til å trives godt der. Godt kjøp i galskapens boligmarked. klem fra Randulf