DietroVetro.com

Over en uke er tilbragt i Roma – i en leilighet med en klisjeaktig utsikt over Peterskirken. Paven og jeg kunne nok hatt mang en himmelsk samtale dersom han var i kuppelen hver gang jeg sløver pÃ¥ balkongen! Sjansen har imidlertid ennÃ¥ ikke bydd seg…

Mine klassekamerater, læreren og instituttet føler jeg for øvrig at jeg har kjent i minst 1 måned. Det er verre med selve byen Roma. Dårlig stedsans kombinert med generell tiltaksløshet i heten, og vissheten om at jeg har sett det mest essensielle på interrail i 2003, har ført til at jeg svært sjeldent har klart å krabbe over elven Tevere og inn til det historiske sentrum. Til gjengjeld har jeg forelsket meg i bydelen Trastevere, som ligger rett nedenfor skolen (skolen er lokalisert på Gianicolohøyden).

Første kvelden i nevnte bydel var slik en høydare at ingenting kan toppe den, vil jeg tro. PÃ¥ en vinbar, VinAllegro, sitter vi, fem nordmenn, og fniser lett etter Ã¥ ha kommet godt ned i vÃ¥r 2. vinflaske, mens vi venter pÃ¥ at det skal bli midagstid. Min ene roomie Helga, kan imidlertid ikke fnise. Hun ler høyt og smittende uansett hvor halvmorsom vitsen er. Dette ble en riktig isknuser for italieneren pÃ¥ nabobordet, og vi kom i snakk til tross for vÃ¥re noe begrensede sprÃ¥kkunnskaper. Da vi tvang servitøren pÃ¥ ekte turistvis til Ã¥ “fare un foto” av oss, var italiener Alfonso rask i vendingen (sees i bakgrunnen av bildet over). Ikke lenge etter hadde vi enda en vin pÃ¥ bordet, og en ivrig vinkjenner til Ã¥ fortelle oss om hva for en godsak han hadde kjøpt til oss:

For å gjøre en lang historie kort så endte kvelden med at fem nordmenn fikk hyggelig selskap av Alfonso og hans kjære Nadia på restaurant, og en 3-retters middag med deilig vin på kjøpet (ja, vi snakker gratis!). Om neste helg vil toppe fredagens opplevelser? Skal jaggu godt gjøres. Den som leser får se ;)