Fagbokavdelingen på Norli Galleriet og jeg skiller lag etter nesten 2 års samarbeid.
Aldri mer bokpushing på fremmede mennesker.
Aldri mer:
Kunde: Jeg skulle gjerne hatt en bok…
Jeg: Mhmm..? Vi har en del av dem ;)
Kunde: Jeg vet det når jeg ser den.
Jeg: …
Aldri mer kaffeturer til Accezzo kaffebar med “latte, liten, lettmelk, sukker, latte, dobbel, H-melk, sirup, cappuccino, enkel” som mantra mens jeg går.
Aldri mer fnising på bakrommet.
Sambo Jenni lagde de diggeste pannekaker med cottagecheese, spinat, salsa, pinjekjerner og andre deilige saker her en dag. Hvordan fant hun så på dette? Jo. Hun ble inspirert av Dagbladets “Dagens mattips” plassert på sistesiden.
I går var det duket for en skikkelig avslappende kveld foran TV’en - med tilhørende føde følgelig. Men hva skulle vi spise? Vi snek litt bakpå FredagsDagbladet på Rimi i håp om litt ny inspirasjon:
Enkel lasagne? De gjør det ikke lett for en stakkar som samvittighetsfullt prøver å dandere mat på fat lik Dagbladets billedlige representasjon av fenomenet lasagne. Med mindre oppskriften hadde vært noe a la: Skjær grytekjøtt, gulrøtter og poteter i terninger og kok i hop til et herlig sammensurium, vel å merke…
Fra en ihuga lasagnelover til de uvitende sjeler der ute som tar Dagbladets sterke meninger på lasagnefronten for god fisk: lasagne skal så definitivt ikke se ut som lapskaus. Det har for øvrig heller aldri vært enkelt. Det er en kunst. Vil du ha enkel lasagne? Svaret er Euroshoppers frossenversjon til kr.13,- :)
Påsken begynte svært dramatisk, da jeg så meg nødt til å pleie vennskapet med toalettet på både den ene og andre måten i noen døgn. Som en ny, tynnere, og lite fresh utgave av meg selv, stod hyttetur med han derre og fam’en for døren. Påskefjell, påskeøl, snølyktmakeri, poker, yatzy, rummy, Marit Larsen, kvikk lunsj, appelsin …og smitting av to eksemplarer av arten “potensiell fremtidig familie”. Jeg gremmes.
Uansett. Batteriene er atter en gang ladet, og alt er tilsynelatende tilbake til det samme gamle. Og som om ikke det er nok, så skal jeg jaggu få en dag i mårå - med blanke ark og matteeksamen til.
Bekymringene er likevel minimale - noe som må innrømmes går litt utover lesemønsteret. Jeg har jo fått meg slik en ååårntli jobb, type: drømmejobb, for pokker! Og som om ikke det var nok, så har jeg dessuten fikset meg 8 ukers Italiaopphold i sommer. 6 uker italiensk sommerkurs i Roma i regi av UiO. 20 studiepoeng? Yess, please! Og så 2 uker med støvellandutforskning sammen med han derre.
Man kan ikke stresse når man har slike planer lagt opp, kan man vel?
Mulig jeg er litt sent ute her. Mulig jeg burde holde slike ting helt for meg selv. Jeg har ikke for vane å tre mine subjektive preferanser ned over hodet på mine lesere. Når det kommer til Marit Larsens nye album ‘Under the Surface’ så overrasker det meg slik i en positiv retning, at min fascinasjon simpelthen må frem i lyset.
Jeg er redd det er en del som definitivt ville trives med å la dette albumet spinne i CD-spilleren, som ikke gir det en sjanse fordi de tror det er noe annet enn det det er. Og hva er det så? Slik herlig variasjon, slik en spilleglede, så deilig overraskende, så finfine melodier. En vals her, litt gla’køntri der, musicalmateriale, stille pop, livlig pop, sårt, sart, et klapp, no småplystring, jubel og glede. Karusellmusikk i ordets aller beste betydning. Såh… Om du liker musikk a la Belle og Sebastian, Beatles, Sondre Lerche, Thom Hell(som har gjestevokal på albumet), Nathalie Nordnes, Julian Berntzen: kjøpe Marit Larsen. Nå.