DietroVetro.com

Endelig kan Smelly Rat få hvile i fred uten å plage andre. Savnet blir unektelig ….minimalt.

Fred over din mine. Peace out.
Vi runder av denne online minnestunden med en ny himspikka sang tuftet på FRIENDS-Phoebe Buffays slager ‘Smelly Cat’:

ODE TIL SMELLY RAT

Smelly Rat, Smelly Rat
What were they feeding you?
Smelly Rat, Smelly Rat
It’s not your fault

They won’t take you to the vet
You’re obviously not their favourite pet
You may not be a bed of roses
and you’re no friend of those with noses

Smelly Rat, Smelly Rat
What were they feeding you?
Smelly Rat, Smelly Rat
It’s not your fault!

Spikka av sambo Jen og meg

Vi takker POLYGON BERGEN AS for at vår alles Smelly Rat fikk et bedre hvilested enn vårt kjøkkengulv kunne gi den, og for bildet som gjør rotten hakket enklere å minnes.

Da er det bekreftet. Vi har et dyr, type dødt, i leiligheten. Det stinker død (ja, nettopp) og pine. Det ligger og koser seg i veggen sånn cirka i den venstre kroken av kjøkkenet. Mens jeg har vært i Oslo på nok en kjærleiksweekend, har mine stakkars sambos forsøkt å ignorere den stadig sterkere dødsdunsten. Etter at kyndige mennesker har tatt en sniff er det imidlertid blitt offisielt - og vi sitter igjen med det store spørsmålet:

SKAL OSS SAMBOSENE FÅ BO PÅ LUKSUSHOTELL I NATT???

Stay tuned…

Denne våren tar jeg i stor grad ganske så nerdete emner på UiB. Det verste av dem alle i så måte er INF100 - Grunnkurs i programmering - et tricky, men akk så artig fag. Arbeidsmengden er imidlertid stor, og jeg er til nå blitt tvunget til å ta beina fatt for en 30 minutters hurtig gange bort til Høyteknologisenteret hver gang programmeringsbehovet melder seg. Dette fordi ingen har tatt seg bryet med å lage en bruksanvisning for alle dem som dessverre ikke ruger på en Linux-maskin på hybelen. Etter en drøy helg med nettsurfing, hardcore geeking og tigging om diverse fra mine Mac-venner har jeg imidlertid løst problemet for oss Mac-brukere:

[For de som ikke helt tok hintet fra overskriften: GEEKY BUSINESS ALERT!!!]

Java følger faktisk med Mac OS X, men dersom en vil utnytte det siste fjonge innen java som f.eks. Scanner-klassen*, må man utføre visse inngrep…

*Får du en feilmelding a la dette når du forsøker å kompilere et program:
cannot resolve symbol
symbol : class Scanner
…så er det en god indikasjon på at du bør lese videre :)

De 3 bud for javaprogrammering på Mac

1.bud: Skaff deg operativsystemet Tiger (mac OS X 10.4.x) dersom du ikke allerede har det. Du må nemlig ha Tiger for å kunne følge…

2.bud: Last ned javaoppdateringen Java 2 SE 5.0 a.k.a. Java 1.5

3.bud: Få Mac’en din til å skjønne at det er den nyeste versjonen av Java (den du nettopp lastet ned) den skal bruke.

Det er her ting stoppet opp for min del for en periode, da prog-miljøet i all hovedsak liker å ha en viss posh innstilling til nykommere… Lest på forumside der en nykommer fikk litt 3.budsproblemer:

Nykommer: So… How do I uninstall the 1.4 or remove it from PATH entries, and, add the new 1.5/bin to the PATH entries?

Dreven prog-geek: You should know those basic things because YOU are the owner of the popular machine and the reknowned OS. If you are a housewife of a home, you wouldn’t ask other people how to clean the bathroom. SHE should know those things because it is her home.

Ja.. så der fikk vi den!! Men heldigvis eksisterer det geeker som har litt medfølelse med dem som [ennå ;)] ikke er helt oppe på samme nivå. Bloggeren Justin Bellmor er en slik en - som loser deg trygt gjennom 3.bud (+ 1. og 2.bud, dersom du trenger en mer utførlig forklaring).

Prog, prog, prog og vær glad!!!

Hurra! Endelig er jeg på lag med Jill og resten av hardbloggerne rundt om i verden. Jeg er nemlig nylig blitt den stolte eier av følgende røffe t-skjorte:

(jepps, den passer smooth, Stavelin!)

I’m blogging this, altså. Noen som ser det herlige metalaget som omkranser denne bloggposten? Jeg blogger om at jeg blogger, lissom(!). Fascinerende. Nesten like fascinerende som min barndoms “Søte bjørner”-pastilleske… Du vet, den med bilde av en bjørn som holder en eske med pastiller med bilde av en bjørn som holder en eske med pastiller med bilde av en bjørn som holder en eske med pastiller(…osv…). Om du ikke hang med her - se den gule esken på bildet nedenfor :)

Jeg er overbevist om at jeg som godteglad 5-åring med nok E-stoffer innabords kom et steg nærmere master i filosofi, ved å fordype meg i nevnte bjørneemballasje. Da jeg nylig fikk øye på både ny OG god, gammel eskeversjon ligge side om side i godtehyllene, måtte jeg følgelig frem med Pentaxen for å forevige de forferdelige fakta; at min barndoms metabjørn muligens er på vei ut av godteindustrien…

Ny, helt kurant eske til venstre.
Gammel, uhorvelig tøff, hjernetrimmende og pedagogisk riktig eske til høyre.

Kjære BONBON. La tankeeksperimentene leve. Behold for Guds skyld metabjørnesken!!!

På vei til lesesalen i dag dumpet jeg borti denne KLIPPANwannabe’en. Ikke alle klipper blir behandlet like godt som vår alles kjære KLIPPANversjon i all sin oransje prakt…

I alt semesterstartstresset mistet jeg nærmest blogglysten for en periode. Men denne fortapte sofaen utenfor Ulrike Pihls hus fikk meg til å tenke på all stasen og kosen vi sambosene i Strandgaten har hatt siden vårt oransje vidunder ble skrudd sammen i august i fjor. Og ikke minst minnet den meg om det faktum at forrige uke nok var den siste uken sambosene var samlet i det eminente IKEA-møbelet. Ina oppholder seg nemlig i hjembyen Tønsberg for tiden, der hun kun venter spent på avreise - destinasjon: andre siden av kloden - nærmere bestemt New Zealand. Ny sambo er allerede behørig integrert og opplært i de fleste av Strandgatens aktiviteter, men savnet etter stumpen til Ina i KLIPPAN er følgelig tilstede…

Noe av det nye sambo Trine ikke har tatt til seg ennå, er bloggingen. Så lenge Trine holder seg unna slik geeky business, er det jo bare å ta en virtuell tur innom New Zealand-fareren i stedet :)

Vi kommer til å savne deg maks, Ina!
God tur!!