I morgen fyller bloggen min år. 17.januar 2005 ble nemlig mine første setninger publisert på verdensveven. Til tross for noen nølende første formuleringer og fabuleringer over bloggfenomenet, var jeg ganske forutseende hva angår hvordan jeg ville komme til å trives som blogger med livet på utstilling. For å sikre at bloggen skulle gå en strålende fremtid i møte, gikk jeg også tidlig til innkjøp av domenet dietrovetro.com, og bloggen ble flyttet fra lekegrinden Blogger til den mer avanserte WordPress-plattformen. Troen var m.a.o. sterk til tross for at nerdekunnskapene foreløpig lå på et minimum. Med 1-årsdagen nært forestående vil jeg vel si at bloggoptimismen var på sin plass :D
Gjennom nevnte oppgradering til WordPress fikk jeg muligheten til Ã¥ kategorisere postene mine. Kategoriene jeg opprettet i begynnelsen er noenlunde de samme som i dag. Et raskt blikk pÃ¥ disse vil avsløre at min friluftsoptimisme, representert ved kategorien Fjellgeit, ikke er blitt innfridd i samme grad som nevnte bloggoptimisme… 1 Ã¥r er snart gÃ¥tt – og flaue 3 poster omhandler staute turer i skog og mark.
Vissheten om at bloggen rommer 95 skrevne poster tilsammen – med en skremmende overvekt under temaene UiB og Geeky business, gjorde nok sitt til at jeg slang meg med sambo Jenni og Live pÃ¥ en Fløytur i gÃ¥r.
Fløyen er kanskje ingen bragd – jeg har tross alt besteget fjellet flere ganger før (her f.eks). SÃ¥ lenge man koser seg i ruskeværet med gode venner en slapp søndag, og i tillegg finner nye, bloggbare detaljer pÃ¥ turen, fortjener imidlertid begivenheten sin post og sin plass i kategorien Fjellgeit. Puh.
Mine småslitne notekunnskaper sier meg at det er Nystemten a.k.a. Bergenssangen som sikrer at vi ikke triller nedover fjellsiden når vi nyter utsikten over byen. Fiffig.
