DietroVetro.com

I morgen fyller bloggen min år. 17.januar 2005 ble nemlig mine første setninger publisert på verdensveven. Til tross for noen nølende første formuleringer og fabuleringer over bloggfenomenet, var jeg ganske forutseende hva angår hvordan jeg ville komme til å trives som blogger med livet på utstilling. For å sikre at bloggen skulle gå en strålende fremtid i møte, gikk jeg også tidlig til innkjøp av domenet dietrovetro.com, og bloggen ble flyttet fra lekegrinden Blogger til den mer avanserte WordPress-plattformen. Troen var m.a.o. sterk til tross for at nerdekunnskapene foreløpig lå på et minimum. Med 1-årsdagen nært forestående vil jeg vel si at bloggoptimismen var på sin plass :D

Gjennom nevnte oppgradering til WordPress fikk jeg muligheten til å kategorisere postene mine. Kategoriene jeg opprettet i begynnelsen er noenlunde de samme som i dag. Et raskt blikk på disse vil avsløre at min friluftsoptimisme, representert ved kategorien Fjellgeit, ikke er blitt innfridd i samme grad som nevnte bloggoptimisme… 1 år er snart gått - og flaue 3 poster omhandler staute turer i skog og mark.

Vissheten om at bloggen rommer 95 skrevne poster tilsammen - med en skremmende overvekt under temaene UiB og Geeky business, gjorde nok sitt til at jeg slang meg med sambo Jenni og Live på en Fløytur i går.

Fløyen er kanskje ingen bragd - jeg har tross alt besteget fjellet flere ganger før (her f.eks). Så lenge man koser seg i ruskeværet med gode venner en slapp søndag, og i tillegg finner nye, bloggbare detaljer på turen, fortjener imidlertid begivenheten sin post og sin plass i kategorien Fjellgeit. Puh.

Mine småslitne notekunnskaper sier meg at det er Nystemten a.k.a. Bergenssangen som sikrer at vi ikke triller nedover fjellsiden når vi nyter utsikten over byen. Fiffig.

Jeg har tilbragt store deler av dagen på en elefantfot. Ikke en slik en:

…men en slik butikkrakk butikkarbeiderne som er små av vekst balanserer på for å nå nye høyder [...og som likner på en elefantfot, altså].

Og hvorfor strebe etter nye høyder på en helt alminnelig onsdag? Jo, rett og slett fordi årsskiftet har medført en del prisendringer som innebærer at vi må pille utdaterte prislapper av alle bøkene i en fei. Uoverensstemmelser mellom strekkode og prislapp gjør seg nemlig ikke noe særlig… Deler av dagens fangst:

Det er i slike stunder en kan ta seg i å filosofere over hvordan i all verden mennesket klarte å flakse seg til månen allerede i 1969 - når samme art fremdeles ikke har funnet prislappenes elektroniske erstatter. En aldri så liten innrømmelse er for øvrig på sin plass her; Der jeg står og piller priser på høyt nivå holder jeg som regel heller filosoferingene på et lavnivå. Et nivå a la “Hvor har manikyrtillegget på lønningsslippen min tatt veien…?”

Jeg har omsider avfunnet meg med at den kommende oppfølgeren til det herlige eventyrspillet Den lengste reisen fra FunCom får bli tidsfordriv kun i ferier - når jeg har tilgang på mine foreldres gode(?), gammeldagse hjemmePC. Det etterlengtede eventyr nr.2, Drømmefall, er nemlig ikke laget med tanke på min deilige Mac :(

Hjernetrim i form av de mest krevende gåter skorter det likevel ikke på for tiden. Jeg har nettopp fått øynene opp for et nivåbasert online spill der hvert nivå rett og slett består av en gåte som må løses ved hjelp av kreativitet, evt. googling og en liten dose nerdekunnskaper*. La meg spre det glade budskap:

…her presentert ved gåten på 5.nivå:

Not Pr0n er spillet som utvider seg så lenge han som står bak, en mann ved navn David M, holder fantasien i gang. Per i dag er det 138 nivåer. Nær 7 millioner har forsøkt seg på gåtene siden de første 5 ble lansert i august 2004. Kun 83 stykker har nådd enden. Selv er jeg foreløpig strandet på nivå 11 15 18 20 (hei, hvor det går!!) - hektet som få. Selv om hint av det svært så avslørende slaget florerer på nettet, gjelder det å holde seg i skinnet slik at seieren smaker søtt når nye nivåhøyder nåes. Join meg i galskapen!!

*URL bør ikke være et fremmedord, kildekode bør ikke gi deg angst…