DietroVetro.com

Gleden var stor i går da lesedate Anita og jeg fant en fullstendig gratis engelsk-norsk ordbok fra Kunnskapsforlaget på nett. Funnet fant sted midt i den største fortvilelsen over uforståelige engelske faguttrykk i den deilige databaseboken vår. Gleden var ikke fullt så stor da det viste seg at alle de fjonge funksjonene på ordnett.no egentlig koster en liten formue om du vil ha tilgang til dem hjemme - at det er UiB som har punget ut for at vi flittige studentene skal bedre ordforrådet når vi er på deres nett. Men til alle mine medstudenter - her kommer den reklamen for ordnett.no som dessverre, så vidt meg bekjent, er fullstendig fraværende på portalen. UiB abonnerer nemlig på ordbøkene:

• Engelsk-norsk
• Norsk-engelsk
• Stor engelsk-norsk
• Stor norsk-engelsk
• Nynorsk

..og ikke minst herlighetene:

• Bokmålsordboka
• Fremmedord
• Norske synonymer

Dessuten koste Anita og jeg oss med følgende nyord (kandidater til neste ordbokutgave):

• Tidoptimist En person som alltid tror han har mer tid enn det som er tilfellet.
• Nufte Det å snuse vennlig/kjærlig, som en mor snuser på sitt barn, eller kjærester snuser hverandre i nakken eller halsgropen.
• Frekling En frekling er en som er frekk på en ekkel måte, dvs. at han både er nedsettende og sårende med kommentarene sine.

Har du noen forslag til nyord må du bare sende dem til nyord@kunnskapsforlaget.no, så kanskje de dukker opp i en ordbok nær deg.

Så må jeg bare si unnskyld til Anita for at jeg kom en smule sent til lesedaten i dag. Forsentkomming er en evig forbannelse for en ekte tidoptimist :(

Dette er en bloggpost. Som regel skriver jeg bloggposter når jeg har noe å skrive om. Slik er det ikke i dag. Om det er underholdning du er ute etter, så er kanskje dette noe for deg:

Takk for seg.

Når denne bloggeren er på reisefot, må det følgelig dokumenteres - selv om det var hjem til Oslo ferden gikk denne gangen. Dvs. strengt tatt dro jeg verken hjem eller til Oslo, da han derre like gjerne har bosatt seg på beste vestkant utenfor Oslo Sporveiers rekkevidde. Dette var ukjente trakter for en stakkars østkantjente som sliter med å tyde fargekodene til Blærumsossenes pastellhårbånd, men som derimot ikke har det minste problemer med å oversette ‘Åh lø, tært kæbe!!’ til klein skolestilsnorsk.

Til tross for gode doser tid tilbragt på de herlige SL-bussene (les: busser som beveger seg over bygrensen (grøss og gru!) til skyhøye summer), fikk vi jaggu sjansen til å tilbringe litt tid ute i friluft også …mens vi ventet på SL-bussen ;)

Fredrik på busstoppet - storfornøyd med å kunne bytte ut telefongeiping med ekte vare.

For det er i Oslo det skjer - ikke blant rundkjøringene i Sandvika. Det er nemlig i Oslo man får bagels på Bagel&Juice, kebab på hvert et gatehjørne, deilig lang frokost med te, egg, rundstykker og snakkesalig mor, og ikke minst ost, kjeks og vin eller passe masse øl hos gode venner. Og mens han derre begynner å bekymre seg for magemålet til kjæresten, kan jeg bare sende en virtuell geip over verdensveven :P For tilbake i Strandgaten fortsetter ThaFatCamp. I morgen (som vil si i dag) har nemlig sambo Jenni overlevd livet i 21år. Hurra, hurra!! Hørte vi kakefest?

Det går i mye mat når vi Strandgatenboere skal kose oss… En god dose hjemmebakst sånn ca. hver dag hører med. Slik må det jo bli så lenge vårt motto lyder som følger:

Så lenge man ikke blir skikkelig feit, så er det jo bare å spise, for man blir jo glad!!
Jenni - sambo og ernæringsfilosof

Så da spiser vi, da…

RISLAPPER
Åh, jadda. Dette er blitt en slager. Det er regler for hvor mye ekstra ris man skal koke hver gang UncleBens er middagstilbehør. Vi LEKER ikke FatCamp, gjør vi vel?

PIZZA
Oh yes.

SJOKOLADEKAKE
Dette er strengt tatt ikke i Strandgaten, men i bursdagsbesøk. FatCamp på ekskursjon, altså.

RISLAPPER ..igjen.
Ja, nettopp. En riktig slager :)

GULROTKAKE
Pentax’en var en smule tregere enn de sultne samboerne.

Det ultimate kalorihøydepunkt har vi ironisk nok alltid når vi samles i KLIPPAN på søndagene for å se på det ulidelig spennende realitydramaet Slankekrigen. Kanskje er det Kari Jaquessons strenge pekefinger hver søndag som har gjort at jeg endelig har klart å komme i gang med egen kaloriforbrenning? Eventuelt er det bare min sunne fornuft som sier meg at å leve med nevnte motto gjør at trening må postes på programmet en del hyppigere enn tidligere.

Og nå ser det jaggu ut til at FatCamp skal gå hen å skaffe seg en katt. Og heller ikke en hvilken som helst katt… Å nei. Her snakker vi hverken mer eller mindre enn en oransje (KLIPPAN-matchende!), feit (motto-adlydende) kjendiskatt! Så nå håper vi bare at Sigvart og Karoline ikke gir FatCat for dyre matvaner. Om vi skal klare å holde katten i god, massiv stand på våre studentbudsjetter, blir det kun EuroPrice-kattemat som gjelder. Jepp!

I helgen var Melinda (min staute railpartner) og Veronica på besøk i byen, og medregnet Sissel som er fast Bergen-inventar, var plutselig alle nevnerne fra ungdomsskoleklassen samlet mellom de samme syv fjell. Og jaggu var ikke paraplymedtakingen jeg maste så heftig om på forhånd TOTALT unødvendig. Det har vært det herligste vær helgen igjennom, og det har hjulpet Bergen-promoteringen mange hakk.

Vi har også hatt slik en innflyttningsfest denne helgen. Og til tross for at én av de faste Strandgatenbeboerne var i Tigerstaden, ble kvelden virkelig livlig takket være vårt sagnomsuste Øl-spill (- denne gang i beskyttende plastfolie!) og et passe antall svært så hyggelige mennesker.

Veien bar fra KLIPPAN til funky Era. Der ble det livlig dansing og iherdig synging - noe som skulle vise seg å straffe seg for undertegnede i dag, da stemmebåndet har sviktet totalt… Dermed hvisker jeg takk for meg med dette vakre bildet av oss perlevennene der vi venter på den obligatoriske fyllekebaben:

Pssst! Her er flere bilder fra min herlige helg med de beste venninner.

Tidligere i sommer pågikk det heftige tankeprosesser oppi mitt lille hode om hvilken vei livet burde ta videre. Til slutt kom jeg frem til en plan for studiet som jeg akter å holde - til tross for at han derre er på god vei til å gjøre østlending av seg :( Denne planen innebærer at jeg nå har tatt et godt skritt bort fra medieviterne, og samtidig beveget meg nærmere informasjonsviterne, og dermed forhåpentligvis også nærmere målet om å bli informasjonsarkitekt. Rent praktisk innebærer dette, slik jeg ser det, at jeg fremover skal analysere mindre og gjøre mer. Jeg skal organisere, strukturere, modellere, effektivisere, programmere, implementere, evaluere… Blant annet. Aller viktigst; jeg skal få leke masse med bokser og piler!

Om det er andre som deler min lidenskap for slik lek - sjekk ut lekekamerat nr.1 - OmniGraffle (sorry, kun for Mac). Dette programmet utfører alt hva du ønsker - selv før du vet at det er nettopp det du vil. Denne geeken har fått seg en ny hobby m.a.o.

Jeg jubler for lånekassens utvidede åpningstider. At vi nå kan ringe fra 09.00-15.00 i stedet for de lusne fire timene 10.00-14.00 er et stort skritt for menneskeheten. Det vil si at jeg til tross for at den hektiske delen av torsdagen begynner kl.10.00, har en god time på lånekassekøen. Jeg står opp en time før vanlig og forbereder meg på alle mulige måter til telefonmaratonet: både tekopp, frokost og forelesningsnotater på laptopen er behørig plassert innen rekkevidde når jeg slår nummeret kl.9.

“Velkommen til lånekassens kundetelefon. Pågangen er stor nå ved studiestart, vi beklager at det kan være lang ventetid. Vi anbefaler at du prøver nettsida vår www.lanekassen.no *been there, done that*, eller vår automatiske telefontjeneste kassafonen.”

Med den tregeste telefonstemmen i manns minne, fortsetter lånekassedama med diverse valg, og jeg taster i vei, og forventer at kølapp for personlig service herved er trukket når denne beskjeden kommer:

“Det er stor pågang og alle våre kundebehandlere er opptatt. Du må ringe igjen senere. Kundetelefonen er åpen til kl.15.00.”

Denne “legg-på-røret-nå-tvangen” var en ny vri fra vår alles kjære Amerika-onkel. Jeg venter litt i tilfelle jeg kan få et “Om du virkelig INSISTERER på å sitte i kø - tast stjerne” e.l. Den monotone lånekassedama kverner imidlertid på samme strofe igjen og igjen. Jeg aner for øvrig et ørlite snev av stolthet i stemmen hennes hver gang hun forteller at telefonen er åpen en hel time ekstra ut på ettermiddagen… Men hva hjelper vel det når hele systemet er blitt omgjort til et lotteri?!!

La oss maile.