DietroVetro.com

Frisørskrekk er muligens kurert etter opphold på Timeout Hair & Styling et steinkast fra leiligheten her i Strandgaten. Søstrene Anne og Åsnes frisyrer bar ikke preg av å ha testet ut alt salongen har å by på, de pushet heller ikke på meg alskens hårprodukter som skal gjøre verden til et bedre sted, de ga meg 100 kroner i studentrabatt og det endte (utrolig nok) ikke med grining.

For alle dere som av uforståelige grunner ikke bor i Bergen by - her gir jeg dere sjansen til selv å bedømme om manken ble hot or not ved hjelp av den fabelaktige verdensveven:

PS! De som tenker på setninger der ordene ’snytt’, ‘ut’, ‘av’, ‘nesen’, ‘på’, ’sin’ og ‘mor’ kombineres - hold det for dere selv. På forhånd takk :D
…men jeg gleder meg veldig til du kommer på visitt, asså, mamma!

Det er så definitivt skolestart på Norli, og dermed må jeg seks av syv dager i uken bruke morgenen til å finne ut hva som passer best sammen med denne fjonge t-skjorten:

Heldigvis er det perfect match mellom t-skjorte og kollektivets nyinnkjøpte KLIPPAN-sofa (skift til oransje trekk og plasser inn noen limegrønne puter for å få våre stuevibber inn)! Dermed kan jeg slange meg i vidunderet med god samvittighet rent motemessig når jeg hver kveld kl. 20.30 vender hjem i den utsvettede, limegrønne kundemagneten.

KLIPPAN oppmuntrer ikke bare til motebevissthet, men inspirerer og stimulerer også kollektivbeboernes kreative sider… Før det store jentevorspielet vi arrangerte i går, tok Jenni og jeg like greit og slang sammen tidenes brettspill: Tha Øl-Game TM - med den ultimate festsofaen godt involvert både på brett (JA, den oransje kreppen på enden av brettet er ment å være en sofa) og i virkeligheten.

Vi byttet plasser og drakk, vi mimet og drakk, vi fortalte hemmeligheter og drakk, vi spiste ekle ting og drakk, vi sang og drakk, vi spurte naboen om teite ting og drakk. Vi hadde det rett og slett artig, og suksessen var dermed et ubestridelig faktum.

Se alle bildene fra gårsdagens vorspiel

Oioi. Kjendis over natta? Oh yes! Sjekk ut denne artikkelen a!

Blir fremstilt som litt i overkant interessert i disse tallrekkene med tanke på at jeg kun har fylt ut 4-5 brett, men.. Lov å smøre på litt, er det ikke?

Om du fremdeles ikke har fått med deg hva jeg (og resten av Norge) maser om, sjekk ut spillet her. Og få for all del ikke angst av alle tallene - dette er ikke matematikk, men logikk. Lykke til!

Én ukes ferie var det han derre og jeg hadde til rådighet pga. kjære Norli. Selv om ingenting ble bestilt før noen dager før avreise, var det lenge klart at denne uken skulle bestå av sol fra dag 1 til 7. Etter at muligheten til å ri på kameler i Tunisia ble snappet rett foran øynene våre, måtte vi ta til takke med Tyrkia. Men charter til Tyrkia skal man ikke kimse av, mine venner!

Sol fikk vi i durabelige mengder som bestilt, og med minimale forventninger til landet og vårt uspesifiserte hotell, kunne jo turen ikke bli annet enn en gledelig overraskelse. Selv om charter er og blir charter… Spede forsøk på den kjente “landingsklappen” ble registrert, resleder Marc brukte hele bussturen til hotellet på å fortelle hvordan man blir like brun som ham, og det norske reisefølget ble i løpet av uka one big happy family på godt og vondt.. Og da snakker vi en familie med mange givende events; overstadig berusede kvinnemennesker som la an på alt som kunne krype og gå av turks med fiendtlig og svært så usexy dancemoves, et knippe useriøse ferieromanser, voldelige krangler og nesten-skilsmisser i offentligheten. - Og midt i det hele kunne man finne ett par som forsøkte så godt de kunne å fjerne seg fra røkla samtidig som de i mangel av bedre ting å ta seg til, gjorde store øyne, strakte hals og spisset ører for å få med seg all action.

Det vil si. Innimellom hadde vi også annet å finne på. Turkish bath, for eksempel! Etter heftig skrubb, foambehandling (les: alternativt, mer beahgelig foamparty uten fryktet wet t-shirt contest og grufull dancemusikk), og avsluttende oljemassasje, spradet han derre og jeg rundt som shiny, happy people resten av dagen. Jeg mest fordi skrubben ikke hadde tatt ALL fargen jeg hadde opparbeidet meg de siste dagene. Puh!

Dessuten hadde vi med oss litt av hvert av det Norli har å by på for å få tiden til å gå - Fredrik hersket i Su Doku, mens seier i LommeScrabble ble min revansj (så herlig magnetisk - løp og kjøp!). Og jo mer jeg vant, jo mer måtte vi spille :D Konkurransemennesker? Seff.

Tyrkere er genuint vennlige, og maten er herlig god. Jeg la min elsk på brødet lavash som du alltid får før maten. Det gjelder for øvrig å begrense seg så man får plass til hovedretten! Og der gikk det i kebab uka igjennom, men ikke før vi av uforståelige grunner forvillet oss inn på hotellets “turkish night”, fikk vi noe som minnet om den usnasne gatekjøkkenkebaben vi kjente så godt fra før. Kebab kan nemlig være så mangt, og ukens høydare ble definitivt Anatolian Kebab - et riktig gourmetmåltid.

Etter at en tyrkisk strandløve og “turkish night”-arrangør for 4.gang plaget oss på stranda for å få oss med på hotellets ukentlige tyrkiske fest, ga vi altså omsider MOTVILLIG etter. Og det er aldri en god start. Etter tafatt buffet og enda mer tafatt, magedansende underholdning, tryglet jeg om at vi måtte komme oss unna. Humøret steg mange hakk da vi smatt inn på en jazzbar i stedet, og enda flere hakk da vi fant en lokal, tynt befolket pub totalt fri for andre turister. Live tyrkisk musikk, tyrkisk dans (jadda - vi joinet!), og vannpipe (slapp av, mamma - det var bare no eplegreier :) Og fraværet av magedansere var herlig befriende, spør du meg… Og det ble turkish night after all, mao.