DietroVetro.com

Oki. Jeg er tilbake i gode gamle Norge, der jeg har full kontroll over meieriprodukter og annet supermarketsnafs. Man skal ikke kimse av det å skulle oppdrive fløte til jordbærne i franske butikker uten å kunne et ord fransk:

Kristin prikker kunde på skulder med jordbærkurv i én hånd og udefinerbar flaske fra kjøledisken i andre: “Exkyyz moa. BON??”

Selv om det å raile rundt i Europa er den ultimate ferie i mine øyne, er det altså digg å være hjemme igjen. Antiklimakset ble heller ikke så kraftig så lenge det bar rett fra flyet til grillfest med gode venner!

Digg er det og å kunne geeke på gode gamle Mac’en igjen - og endelig (Randi - hold deg fast!!), ENDELIG er Mullah, Brynjar, Mr.E og Kyss frosken-utstillingen på nett :)

I går brukte jeg og masse tid på å tenke, rett og slett. Jeg tenkte uhorvelig mye, og kom til slutt frem til omtrent ingenting. Dvs. at jeg i stedet for å f.eks. flytte til Oslo og skifte studium, reise jorden rundt, begynne å arbeide som trikkeskinnespyler, eller simpelthen grave meg ned så jeg hadde fått en slutt på all den evinnelige tenkingen, har bestemt meg for å gjøre som jeg har gjort det siste året: studere på UiB, bo i Bergen, jobbe på Norli. For det siste året har jo tross alt vært et veldig bra år. Jepp. Men minor changes må det bli:

• Jeg hopper sporenstreks ut av min ringe hybel i Fosswinckelsgate til fordel for herlig jentekollektiv med gamle kjente et steinkast fra fisketorget.
• Jeg kutter ned kraftig på Norli-jobbing i forhold til den kvelende mengden i fjor
• Jeg bytter ut visse emner og søker etter hvert programoverføring til informasjonsvitenskap for å få gjort enda litt mer geek av meg selv

Så da er det vedtatt. Etter all denne krevende tenkingen gikk jeg og han derre for å se Mr. and Mrs. Smith på kino - en slik innholdsløs film jeg i prinsippet ikke burde like, men som jeg likte veldig godt likevel. Og på hjemveien fikk jeg jaggu øye på en “Adéle mote-wannabe”. Like sjokket over livet som de originale dukkene. Ubetalelig!

Vaar siste hele feriedag burde foelgelig brukes til aa legge siste haand paa verket hva angaar brunfargen. Da huden til et par av oss allerede har klart aa bli uvenn med sola etter passe skjoedesloes faktorbruk, ble det dessverre smertelig klart at en dag til under ildkulen var totalt uaktuelt. Gruppa er herved splittet for noen timer; Mel og Ida er a la plage, mens Veronica og jeg tar det kuli paa nettcafé og med shopping som neste programpunkt.

Naa er vi kommet oss over grensen til la France for lengst, og vi er blitt en gruppe paa veien. I Nice plukket vi nemlig opp noen smaarips - Ida og Veronica, og har like gjerne tvunget oss paa Ida i hennes heite (bokstavelig talt :) penthouse her i Montpellier. Naa som jeg har faatt inn flust med bilder er det imidlertid paa tide aa lage en liten hyllest til den reisepartner’n som har vaert med hele veien - den ufrivilige linselusen Melinda (til hoeyre poserende like a banana i sin smekre banankjole ;)

Mel er nemlig et ypperlig reisefoelge. Dette til tross for at hun daglig presiserer at hun definitivt ikke er en railer, og at hun med alle sine amerikanske klaer faar oss begge til aa fremstaa som amerikanere. Et menneske som kan klare aa se det positive i vel ..absolutt ingenting, gjoer at man lett kan se bort i fra slike bagateller…

Melindas evige optimisme i et noetteskall:

• “Saa deilig det er aa ha et rom!”
• “Kjenn hvor akkurat passe temperaturen er naa” (sagt i det ene oeyeblikket et lite vindkast tar tak i oss, i et ellers konstant fuktig, hett og generelt uutholdelig Pisa)
• “Jeg tror det maa vaere sunt aa svette saa mye…”

Etter nevnte strandsnorking i Monterosso, og en helt for j****ig togtur Monterosso - Nice, er imidlertid to blitt til fire - og det er rett og slett storstas aa vandre rundt i de franske smaagatene med mine urkoselige venninner Veronica, Ida og Melinda.

Lite USB-vennlig internettcafe gjoer flere bilder litt vanskelig just nu… Men en hilsen skal man alltids faa til! Etter aa ha tilbrakt et par for min del svaert saa stusslige netter i Portovenere, er vi naa i Monterosso - den byen lengst nord i Cinque Terre. Mel fikk nemlig gjort et heftig sprang hva angikk bruning i sola, mens jeg var stuck paa rommet for aa pleie forkjoelelse. Ting begynner aa gaa seg til igjen for min del, og dermed tok vi mot til oss og vedtok at kommende natt skal tilbringes paa stranda foer det blir tog mot Frankrike kl.04.47. Dette vedtok vi imidlertid FOER vi fant ut at det er ulovlig aa oppholde seg paa stranda etter kl.23…

Plan B maa settes ut i livet: finne en bar vi kan henge paa i nattetimene. Vi faar haape vi klarer aa begrense Heineken-inntaket til et nivaa som gjoer at sekkene er baerbare naar togpaastigning er paa tide ;)

Mel og jeg har saa definitivt vaert fjellgeiter i dag. Til tross for at vi kapitulerte halveis er vi stolte over aa ha kommet oss gjennom hele 3/5 Terre i den heftige varmen. Fra “vaar” by, Riomaggiore, til Manarola(bildet) tok vi kjaerlighetsstien ‘Via dell’amore’ paa strake bein. Fra Manarola via Volastra til Corniglia ble imidlertid nevnte bein noe mer skjelvende… Dessuten paadro vi oss eksemer og snuer og det som verre var, og synes dermed det var helt greit aa se at klokken naermet seg henting av sekker paa hotellet.

Smaaugne, overkokte, gjennomsvette og ganske enkelt utslitte ble vi dermed noedt til aa slenge oss paa et tog tilbake (paa bildet over venter vi paa toget hjem fra Corniglia). Vi maatte se langt etter de to spreke amerikanerne Sarah og Jennifer(bildet) som vi traff paa veien - de var fast bestemt paa aa takle de to verste strekkene: Corniglia-Vernazza-Monterosso. …naa I ETTERTID er for oevrig Mel og jeg enige om at det var en herlig tur - og er straalende fornoeyde med egen innsats.

- Se alle bildene fra fjellturen fra begynnelse til slutt -

Her i La Spezia har vi eeeendelig funnet den etterlengtede internettcaféen, og den er det eneste lyspunktet i en begredelig by - etter det lille vi har faatt sett til naa, vel aa merke. Naa blir det fieldtrip for aa sjekke om vi kan faa noe givende ut av soendagskvelden. I morgen farter vi videre. Hvor er heller uvisst foreloepig, men godt mulig flere smaa kystbyer staar paa tapetet. Ci parliamo!

Okey. Svaert saa ufrivillig fravaerenhet ogsaa i det store utland… Befinner meg nemlig i Italia for tiden. Paa onsdag stakk Melinda og jeg til Pisa like greit, og har fartet rundt litt de siste dagene. Av de ca. 40 vakre bildene jeg har tatt fra dette herlige landet, har jeg kun faatt TO paa nett foreloepig. Det ene ser du altsaa til hoeyre (tatt paa togstasjonen i Pisa). Frustrasjonen vokser seg stoerre og stoerre da jeg og mitt minimale kamerakort hadde belaget oss paa aa flickre til den store gullmedaljen. Teknologien er dessverre ikke helt paa hoeyden her nede, saa… Med andre ord er fiksjonsreisebloggen Europa paa skinner som jeg lagde i vaar mer fiksjon enn jeg trodde - aa blogge bilder saa hyppig hadde vaert klin umulig i disse smaa byene med akk saa treig internetttilkobling. Om jeg finner en loesning etter hvert vil imidlertid flickrkonto bugne av smoothe og garantert umanipulerte oeyeblikk fra Pisa, Cinque Terre, …?, …?, …?, ..og til slutt endestasjonen Montpellier.

Just nu er vi i Cinque Terre, altsaa. Naermere bestemt Riomaggiore. “Byen” har saa vidt vi har skjoent kun én gate, men til gjengjeld en svaert saa fin saadan. Dagen i dag har blitt brukt til sloeving og bruning paa marmorstein ved sjoen med iPod-plugger i oerene. I morgen blir det imidlertid heftig fjelltur - i seg selv nok ikke saa ille, men med denne varmen blir det nok en proevelse selv for den fjellvante;) Da skal vi sette i gang vandringen gjennom de fem byene (Cinque=5 Terre).

Naa blir det dusj og aftersunsmoering paa roedgloedende kropper. Jeg er forhaapentligvis tilbake paa denne plass foer folk vet ordet av det! Ha en herlig sommer. Det har vi.

Stor klem fra Kristin (og Mel, seff!)

PS! I tilfelle det ikke dumper en liten pappbit med noen fjasete linjer og min underskrift paa i postkassen din, ta disse fjasete linjene til deg i stedet ;) Postkortskriving er ikke min sterkeste side.

——————————-
Update naa som bildene er paa nett:

For flere bilder fra turen kan du jo bare starte med begynnelsen!

Jeg lovte bloggpost fra Tigerstaden for den uka jeg var hjemme, og jeg lagde faktisk en fin-fin bloggpost om alle sprellene som ble sprelt. Dessverre er den fremdeles ikke paa nett (Update: NÅ er den på nett :)), da Tigerstaden ikke er saa nettvennlig som man gjerne skulle tro. Hvor er Oslos svar paa Bergens Den blaa katt?

Men Randulf - frykt ikke!! Mullah, Brynjar, kunstutstilling og Mr.E er blogget saa snart jeg kommer hjem igjen!

Enig med Randi og Eirik - jeg har vært fjernere fra denne bloggen enn jeg kanskje burde ha vært den siste tiden. Særlig med tanke på all juicy news jeg nå ruger på fra Tigerstaden!

Dette kjendislivet, dette kjendislivet… På en knapp uke har jeg vært svært så nær Trond (type: Espen Seim og type: Giske), Idol-mennesker (type: Solveig Kloppen og type: Tor Milde), Espen Thoresen Hvearsaagod, Marcel Lëlienhof og ikke minst fikk jeg foreviget to fluer i en smekk servert på et sølvfat utenfor Tinghuset:

Jepp. Jaggu er det ikke Mullah og Brynjar. Det var Randulf som øvet heftig press for at denne anledningen skulle bli en bloggbar affære. Hun er jo dreven innenfor papparazzifaget ;)

Men følgelig stopper det ikke der… Mr.E var tøffere enn toget på Cosmopolite forrige onsdag. Han simpelthen briljerte, og mestret den oppgaven å få meg til å klappe iherdig for å få mannen tilbake på scenen for 4. (ja FJERDE) gang for ekstranumre. Den mannen er en helt - verken mer elle mindre.

Men det eneste oppdraget jeg hadde gitt meg selv i anledning Oslobesøket - å spre hovedstadsmoten ut til resten av folket, gikk dessverre i vasken. Disse lyse tider gjør at refleksen i vinduene på vår alles motebutikk gjorde det umulig å gi mine blogglesere de gode bildene de fortjener. Jeg beklager på det sterkeste. Om et par uker får jeg kanskje prøve lykken nattestid?

Randulf og jeg har ikke bare lekt paparazzier. Vi har også vært svært så kultiverte; tatt en visitt inn på kunstutstillingen ‘Kyss Frosken’ på Tullinløkka har vi gjort! Vi fikk dessverre ikke kysset frosken, da den store, grønne, oppblåsbare “frosken” som rommet utstillingen ikke hadde noe hode så vidt vi så… Men mange kulturelle impulser fikk vi likevel:
Dessverre husker jeg ikke alle kunstnerne… Heldigvis er utstillingen åpen til 1.august, så du kan ta turen selv!

Rødhette og ulven blir aldri det samme eventyret i mitt hode etter å ha sett denne versjonen…

Utstillingen rommet også diverse arkitekturforslag som er fremmet i forbindelse med debatten rundt Tullinløkka og det nye Nasjonalmuseet. Mange fine forslag der… Randi og jeg lot oss imidlertid fascinere aller mest av de forskjellige måtene modellene fremstilte trær på:






Her har du alle de fine trærne vi fikk knipset bak ryggen på musévakten i større versjoner.

Randi var også veldig fascinert av statistnonnene - og dyttet dem like greit overende i all iveren…

Dagen i dag har vært fin frem til nå - rent bortsett fra at jeg har måttet si ha det til han derre for et par uker. Han er vel like glad med tanke på at han leverer hovedoppgaven om drøye 3 uker (lykke til, vennen!). For å gi ham fred stikker jeg altså av gårde med et fly retning Pisa sammen med ..Mel, vel! I Pisa starter en 2-ukerstur oppover kysten av Italia og Frankrike. Stay tuned, mine venner. Og sats på toget!

..for jeg er endelig ferdig med alle mine eksamener! Dette burde selvfølgelig feires med mine herlige klassekamerater i kveld, men den gang ei. I følge Kjartan skal jeg til Oslo av samme grunn som ulver dreper (pga. visse iboende instinkter), og synes det er stor stas å poengtere dette ved enhver anledning. Eirik, som er slik en sart sørlandssjel, synes Kjartan godt med fordel kan snakke rundt grøten litt oftere. Jeg synes bare det er hyggelig at Kjartan er snurt fordi jeg ikke kommer til ham på fest i kveld. - Men kanskje enda mer hyggelig er det at både Eirik og Kjartan likevel er reale klassekæmmiser og ofrer en time for en roligere feiring med meg i Nygårdsparken etter eksamensinnlevering!

Men hadde det ikke vært for vår lille tur til Nygårdsparken, ville vi jo uansett aldri kommet over PC-kirkegården i botanisk hage! UiB kvittet seg med gammelt skvip - skvip Kjartan følgelig mente kunne komme til nytte… eller ‘kjekt å ha’, var det kanskje?

Og han poserte følgelig gladelig på benken i parken, mens Eirik følte for å bedrive litt fysisk fostring etter en uke bak mac’en:

Nå blir det pakking for min del. Om du absolutt ikke har noe bedre å gjøre enn å lese Skrekk og gru på verdensveven - mitt 9 siders forsøk på analyse a la akademia, så skal jeg ikke stoppe deg. Oppgaven handler om de skumle nettstedene Do you have a grudge? og The official Ju-On: the Grudge Website. Personlig la jeg imidlertid dette semesteret bak meg kl.13.00, og ser frem til en deilig sommer!

Dette blir en småforsinket hyllest til min kjære mor som fylte 50 på torsdag. Da hodet mitt var fylt av telebutikkhat i går, måtte denne posten rett og slett utsettes til humøret kom på plass igjen. Ikke det at mamma får sett hyllesten ennå uansett. Hun menger seg nemlig med Statsraaden, og planlegger å fortsette med det et par dager til.

Men før hun fikk nærkontakt med nevnte statsraad, var det stor stas med bursdagmiddag her i Bergen. Mor, dasslokket(!) og søster har nemlig vært en svipptur innom byen. Middag var herlig, men stampbading kanskje hakket artigere :)