Bike’s back!!
En sørgerlig lørdagskveld for snart 2 måneder siden stod plutselig ikke min urtøffe sykkel der jeg hadde plassert den. Det ble grining, det ble fylleringing, det ble stygge hevntanker, det ble arrangert heftige leteaksjoner, og så…ble det enda mer grining… Etter noen dager måtte jeg imidlertid innse at min blå loppissykkel, type Diamant, var tapt for godt. Og siden den tid har jeg ankommet for sent til alle mine avtaler - rødsprengt og gjennomsvett etter hurtig jogg gjennom byen. Men skyld ikke på meg - skyld på de helvetes fyllefantene! De som ikke klarer å tenke seg til at denne blå sykkelen kan hende er et uunnværlig fremkomstmiddel med en irrasjonelt høy affeksjonsverdi for sin eier, selv om den kan likne et leketøy for dem. Hrmpf.
Og så, på spasertur med han derre (i den gaten jeg selv bor i, vel å merke!), dumper jeg plutselig borti den sykkelen jeg gråtkvalt hadde ringt ham om midt på natten da vi nettopp hadde truffet hverandre. Spørs om Fredrik skjønte hva tårene var godt for når han nå endelig fikk se dette rustne vraket jeg velger å kalle en sykkel… Jaja.
Lykter er knust, harry klistremerker og tapebiter er påsatt, og den er kanskje en smule mer rusten enn jeg forlot den sist, men tilbake til sin rettmessige eier er den i alle fall kommet! Jubel i stua!!
Noen som har noe forslag til hva for en laminert beskjed jeg kan gi til fremtidige fylliker på jakt etter moro med min vakre diamant?
May 18th, 2005 at kl. 3:13
Hurra!