Smalahove
Oki. Der var det gjort. Mitt første smalahove er fortært! I går i familiebursdag helt uten forvarsel skulle det skje. Og jeg taklet det overraskende bra synes jeg nå selv. Nå var jeg riktignok heller ikke like staut som Gøran (som like gjerne svelget ned et øye mens han var i gang - bilde 3). Hva jeg nå kan dele av erfaringer etter å ha deltatt i slik en middag:
- Å spise smalahove er mer lærerikt enn å spise biff. Man får lett assosiasjoner til dissekeringen man gikk igjennom i naturfagen på ungdomsskolen
- Det skaper liv rundt bordet …fordi:
- Det er obligatorisk å hoie når man finner kjøtt som ser spiselig ut for å dele hemmeligheten med de andre deltakerne. Råtips: løft opp kjevepartiet eller pirk inn øregangen(!)
- Det er obligatorisk å heie når noen ser ut til å være på nippet til å kjøre den barske linjen og svelge ned et øye (merk: smalahovelitteraturen advarer mot selve øyeeplet. Da går man vel langt!)
- Det kan tenkes du kan få innblikk i hva sauen liker av fôr. Mitt tilfelle var overraskende nok glad i gress, noe bilde nr.2 behørig dokumenterer. Klikk på det for å ta en nærmere titt!
- Om du som meg pirker etter kun det kjøttet som ser aller tryggest ut, vil ikke smaken være langt unna pinnekjøttet. Du må bare jobbe litt mer for maten..
- Få tak i det beinet jeg stolt har mellom tennene på siste bilde. Dette er selve beviset på hva du har vært igjennom.
Titt hit for større og mer appetittvekkende bilder. Velbekomme!
Fant forresten en liten hyllest til det velsmakende smalahovet. Titt på hele herligheten her, eller nøy deg med mitt lille utdrag:
OPPSONG FOR SMALAHOVETS VENNER
(mel.: Oh Tannenbaum/En bussjåfør ;)Ein dalasau, ein dalasau
Han smakar best når han er dau
Med smalaskallen raka snau
Han gjev oss mat - og drykkesjau
Og blinkar til oss med sitt au-
ga, dalasau, god dalasauEt fåret smil, et fåret smil
Som bare smiler i profil
Det milde blikkets grå pupill
Ja, som en sau så god og snill
Må du og bli når du nå vil
Ta to, tre, fire drammer til
Hm.
April 24th, 2005 at kl. 21:24
Hei! Må si det er imponerende at du har turt å fortære smalahove. Bildene var heller uappetittelige spør du meg, særlig nr to. Håper at du har det fint ellers og gleder meg til å se deg til sommeren!
April 24th, 2005 at kl. 21:34
Hehe, genialt! Litt kjipt at du som semi bergenser klarer aa gjore dette foer jeg, men slik er livet. Maa si jeg er stolt paa dine vegne naa.
April 24th, 2005 at kl. 22:22
sykt. rare vestlendingene..
men jeg må si dette kom uventet fra ditt hold.
imponert.
April 25th, 2005 at kl. 9:54
Jeg tror man trygt kan si at “helt uten forvarsel skulle det skje” er viktige stikkord her. Og om man skal feire sin kusines bursdag og måten å gjøre det på er blitt bestemt til det å spise sauehode, må man jo bare pent føye seg. Jeg har altså ikke aktivt oppsøkt Smalahovets Venner for å fortære delikatessen. Ei heller vil jeg nok noen gang kunne hevde meg i VM i smalahoveeting da jeg nok vil bli buet ut for desidert mest pysete hovepirking. Regjerende verdensmester er for øvrig denne mannen her (funnet på smalahoveportalen)
Ser det ut som jeg kan konkurrere mot en slik kar?
Men altså. Uansett var det ikke på noen måte så altfor ille. Det skader ikke å prøve!
April 27th, 2005 at kl. 22:51
a fysjom!
Dette var sterke scener. Sa sterke var de at jeg skulle ONSKE du skrev pa engelsk slik at jeg kunne vise posten din til vennene mine. Slik at de kan se hvor fryktelig det er a vaere Norsk, til tider:-)
April 28th, 2005 at kl. 0:16
Norsk kost er kanskje ikke en fest for øyet, men det norske språket er såpass tøft at jeg nok ikke legger det på hyllen med det første! Ellers er det uhorvelig hyggelig (og det gjør meg aldri så lite stolt ;) å se at du bidrar med litt bloggpromotering. Stas å se at skribleriene mine fungerer som noe mer enn kun oppdateringer til mine bekymrede foreldre i hovedstaden!
May 30th, 2005 at kl. 12:51
ÆÆÆÆÆÆÆÆÆSJ!
November 10th, 2006 at kl. 13:40
kommentar